–Det var krevende å ikke drikke. Altfor ofte følte jeg at jeg måtte forklare meg, og det endte ofte med at jeg droppet sosiale sammenhenger hvor jeg visste det ville bli mye alkohol fordi jeg var redd for å føle meg utenfor. Det forteller Ellinor Konradsen. Hun er vokst opp i et kristent avholdsmiljø, men valgte som 25-åring å gå over fra avholdende til måteholden. I dag forteller hun at det var en lettelse å velge å begynne å drikke.

–Det var en avgjørelse jeg tok etter å ha tenkt grundig igjennom det, og det føltes riktig for meg. Det er såpass utfordrende å stå for et avholdssyn, at jeg tror man må være veldig sterk og overbevist om at det er riktig, for å klare det.

Konradsen får støtte av venninnene Elisabeth Stordahl og Annette Kristoffersen Winje. De er også vokst opp i et avholdsmiljø, og bekrefter at det ikke er lett å gå mot strømmen.

–Til tider kan det oppleves som en belastning. Men det er veldig synd at det må være sånn, det burde egentlig vært mer aksept i samfunnet for å ikke velge som flertallet, sier de.

Krevende.

At det er krevende å være avholdende slås fast i en ny forskningsrapport om alkohol og psykiske lidelser. Den forteller at de totalavholdende har en betydelig høyere risiko for angst og depresjon enn de som drikker lite eller moderat.

–Alkoholavholdne blir av mange ansett som kjernesunne mennesker. Men undersøkelsen viser tvert imot at de har mer enn 30 prosent større risiko for angst, og nesten 50 prosent større risiko for depresjon sammenlignet med de måteholdne. Det forteller Jens Christoffer Skogen og Arnstein Mykletun, to av forskerne som har gjennomført undersøkelsen.

Ifølge de to stemmer resultatet godt overens med tidligere internasjonal forskning.

–Det er vist at de som ikke mestrer og deltar i ruskulturen i et samfunn oftere er utenfor på andre måter også. Et motargument har vært at mange av dem som går i kategorien «avholdne» er tørrlagte alkoholikere, og derfor uansett er i en risikogruppe for psykiske lidelser. Det nye med vår undersøkelse er at denne forklaringen bare gjelder et mindretall av de alkoholavholdne.

Deltagerne har nemlig blitt undersøkt to ganger med 11 års mellomrom. Dermed har de kunnet identifisere dem som tidligere har hatt et høyt alkoholforbruk, og som har blitt avholdne.

–Når vi fjerner denne gruppen, er det fortsatt slik at de avholdne har klart større risiko enn de måteholdne. Faktorer som sosial ensomhet, utdanning og økonomi spiller også en marginal rolle for sammenhengen mellom alkoholavholdenhet og psykiske lidelser, understreker Skogen.

Neppe biologisk.

Han forteller at undersøkelsen også sier noe om at det ikke er mengden alkohol i seg selv som påvirker den psykiske tilstanden. Den viser nemlig at de med nullinntak av alkohol, ikke har den samme økte risikoen for psykiske lidelser som de som definerer seg som avholdne.

–Dermed kan vi vanskelig forestille oss at det er biologiske grunner for at alkohol er psykisk sunt, men at det trolig er sosiale og psykologiske forklaringer. Her må vi bare spekulere, men vi kan ikke utelukke at alkoholavholdenhet som identitet henger sammen med tvangstendenser, som er assosiert med angst og depresjon. Det å ha et prinsipp om ikke å drikke alkohol kan også oppleves som konfliktfylt i mange sosiale sammenhenger.

De vellykkede.

Hans Olav Fekjær, psykiater og tidligere ansatt i avholdsorganisasjonen Blåkors, er overbevist om at resultatet skyldes at de måteholdne på alle måter er de mest vellykkede i dagens samfunn.

–De mosjonerer mer, de spiser sunnere, de er rikere og har høyere utdannelse. Det er den veltilpassede gruppen. Enhver annen gruppe vil score dårligere enn dem i alle helsemessige sammenhenger, sier han.

Fekjær advarer mot at en slik undersøkelse skal føre til at man tror at det å drikke alkohol i seg selv holder en frisk fra psykiske lidelser.

Fekjær får støtte av Adrian Farner Rogne, leder i avholdsorganisasjonen Juvente. Han mener det er viktig å se på hva som gjorde at man ble avholdende.

–Noen har hatt negative opplevelser med foreldre eller andres drikking. For noen er det av helsemessige årsaker. Andre av religiøse årsaker.

Asosiale.

Farner Rogne tror likevel det kan ligge en forklaring i at en del avholdsfolk også har tendens til å være litt asosiale.

–Det er ikke tvil om at mange som ikke drikker også har et litt slapt sosialt liv. Er man asosial vil man selvsagt ha større risiko for depresjon og angst. I samfunnet i dag er alkohol stort sett viktig i vanlige sosialiseringsarenaer. Det er viktig at de som velger å være avholdende også deltar i det sosiale, og får aksept for det.