Den ferske rapporten sammenligner aktivitet, kostnader og produktivitet ved sykehusene i Norge med nabolandene Finland, Sverige og Danmark. Tallene viser at Norge, til tross for å være det landet som bruker mest ressurser på sykehusene, får mindre igjen for pengene. Spesielt sammenlignet med Finland.

–Finland får mer helsetjenester igjen for ressursbruken sin enn det Norge får. De har 17-18 prosent bedre produktivitet for somatiske tjenester, sier prosjektleder for rapporten, Sverre A.C. Kittelsen ved Frischsenteret.

Også Danmark har noe bedre produktivitet, mens Norge så vidt er bedre enn Sverige. Samtidig bruker Norge langt mer ressurser på sykehusene enn hva alle de tre nabolandene gjør. Mens Norge bruker 12246 kroner for hver innbygger på spesialisthelsetjenesten, bruker Finland 8298. Ifølge Kittelsen er bildet trolig omtrent det samme i dag, selv om tallene i rapporten gjelder for perioden 2005-2007.

Høyere lønn

En av hovedforklaringene til at Norge bruker mer pr. innbygger er at lønnskostnadene på norske sykehus er høyere. Finske sykehusansatte tjener f.eks. 74 prosent av lønnen til norske sykehusansatte. Ifølge rapporten har Norge også høyere aktivitet i sykehusene. Samtidig understreker Kittelsen at det ikke er noe som tilsier at norske pasienter er sykere og derfor skulle ha et større behov for behandling.

–Det er vanskelig å si om vi overbehandler pasienter fordi vi er et rikere land eller om det er de andre landene som underbehandler, sier han.

Kittelsen forklarer noe av Norges store ressursbruk og høye aktivitet med at sykehusene har flere døgnopphold og liggedager sammenlignet med naboene.

Finland, Danmark og Sverige bruker i større grad dagopphold og poliklinikk.

–Døgnopphold er mye dyrere enn dagopphold, og det kan være noe av årsaken til at vi får mindre igjen for pengene, sier Kittelsen. Han tror en mulig forklaring til at Norge har et så mye større forbruk av døgnopphold er fordi sykehusene tjener mer penger på det.

Norge er nemlig det eneste av nabolandene som har en finansieringsordning der sykehusene i stor grad får betalt for hvor stor aktivitet de har, noe som kan være et incentiv for å behandle mange og mye.

Staten eier

I tillegg er det staten alene som eier og betaler for sykehusene i Norge. I nabolandene er det lokale skatter som betaler for sykehusene.

–Det kan hende at lokal beskatning fører til enda tøffere budsjettforhandlinger for sykehusene. Det blir nemlig enda viktigere å vurdere utgiftene opp mot andre viktige kommunale tjenester når de må bruke sine egne skatter.

Kittelsen mener også Norge har noe å hente fra Finland i måten de har organisert forholdet mellom sykehusene og kommunehelsetjenesten på. De har kun ett forvaltningsnivå, mens Norge har to.

–Det kan tenkes at det ligger produktivitet i at ett nivå har ansvar for alle helse- og sosialtjenester, slik det er i Finland, fordi en større del av behandlingen da kan foregå i primærhelsetjenesten.

–Må gjøre noe

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Dagfinn Sundsbø, understreker at Norge har mye å lære av våre naboland når det gjelder sykehusorganisering.

–Vi skal nå se på rapporten og gå nøye igjennom hvilke erfaringer våre naboland har gjort seg. Det er en kjent sak at vi bruker mer penger på sykehusene enn i våre naboland. Dette vet vi at vi må gjøre noe med.

–Hvorfor har dere ikke gjort noe med det mens dere har sittet i regjering?

–Vi har satt i gang et viktig arbeid med samhandlingsreformen nettopp for å gjøre noe med det. Reformen skal se på hvordan vi kan få til en bedre samordning mellom primær- og spesialisthelsetjenesten.

Sundsbø sier det ikke har vært aktuelt å gjøre noen direkte grep med sykehusøkonomien før samhandlingsreformen er behandlet.

–Vi er opptatt av at folk skal ha trygghet for gode helsetjenester, og vil derfor ikke gjøre brå grep hvor vi kan risikere at det går ut over helsetilbudet. Derfor har vi i stedet gått grundig til verks med forslag om ny helsereform.

Et av virkemidlene i samhandlingsreformen er kommunal medfinansiering av sykehusinnleggelser. Sundsbø forteller at de spesielt har noe å lære av Finland på dette området, og at de derfor planlegger en tur dit etter valget.

–Der er det kommunene som betaler for spesialisthelsetjenesten, i tillegg til at de er ansvarlig for primærhelsetjenesten. De har hatt gode resultater med det, trolig fordi de har fått til et bedre samspill. Vårt mål er å lære av dem som har gått foran oss, avslutter Sundsbø.