Det hevder meget sentral kilde i norsk oljeindustri.

«Dette skjer med en vesentlig del av de gule kjemikaliene som slippes ut», sier kilden.

Røde blir gule.

De store mengdene kjemikalier som brukes i oljeutvinningen deles inn i fargekategoriene grønn, gul, rød og svart – grønne er snillest, svart verst. Stortingets mål om nullutslipp fra norsk petroleumsvirksomhet dreier seg om røde og svarte kjemikalier.

«Store mengder røde kjemikalier manipuleres til å bli gule», sier kilden.

Miljøstiftelsen Bellona ba i går om full gransking:

–At det tydeligvis brukes ressurser i kjemisk industri og oljebransjen for å omgå regelverket, er miljøkriminalitet.

Samtidig som oljeindustrien bruker krefter på å bevege seg nordover i følsomme områder, bruker de altså ressurser på å kamuflere utslipp, sier Bellona-leder Frederic Hauge.

–Det kan dreie seg om tusener av tonn, sier han.

Manipulerbart.

SFT kjenner til at kjemikalier kan manipuleres, men tror ikke omfanget er stort. Enkelt forklart skjer følgende:

* For å oppnå nullutslipp av farlige kjemikalier er røde kjemikalier de siste årene erstattet med gule.

* Hvilken fargekategori en kjemikalie havner i, avgjøres blant annet av hvor raskt det brytes ned i naturen og om det tas opp av dyr og planter i havet.

* Manipuleringen skjer ved at kjemiske bedrifter gjør molekylene større ved å «hekte» flere ufarlige molekyler på de farlige røde.

* Under testing vil molekylene da fremstå som for store til at de trenger igjennom celleveggen på dyr og planter, og er følgelig ikke bioakkumulerbare.

* Kjemikaliet havner da i gul kategori, og omfattes dermed ikke av nullutslippskravet.

* Etter noen dager i havet starter nedbrytingen, de gule molekylene faller av, og tilbake er det røde farlige som så tas opp i naturmiljøet.

I 2008 brukte norsk oljeindustri ca.94000 tonn gule kjemikalier, hele 12800 tonn av dette ble sluppet ut i naturen. Ifølge kilden i oljeindustrien er altså en «vesentlig del» av dette i realiteten røde kjemikalier.

Ikke null likevel?

Norges skrytestatistikker viser at det i 2008 ble sluppet ut bare 15tonn røde kjemikalier, mot hele 3933tonn i 1997 – med andre ord at vi nærmer oss et reelt nullutslipp. Dette er en hovedgrunn til at politikere og oljebransjen hevder at norsk oljenæring er verdens reneste og mest miljøvennlige.

Dersom opplysningene fra kilden og Bellona stemmer, kan denne statistikken i realiteten være riv ruskende gal.

SFT: Kjent.

Statens forurensningstilsyn kjenner til at det er mulig å manipulere kjemikalier på denne måten, og at det sannsynligvis skjer. SFT har tidligere tatt dette opp blant annet med StatoilHydro. Ann Mari Vik Green, fungerende seksjonssjef i SFTs petroleumsseksjon, sier:

–Dette er en kjent problemstilling. Enkelte kan la seg friste til å prøve å trikse for å få kjemikalier godkjent i gul kategori, og vi må regne med at det skjer.

Å få godkjent kjemikaliene som gule gir store konkurransemessige fortrinn for produsentene.

Men vi har ikke inntrykk av at det er et utbredt problem. Jeg tror ikke det er snakk om tusenvis av tonn, sier hun.

– Ville SFT avslørt dette i de stikkprøver dere tar?

–Jeg håper det. Hvis vi får mer informasjon og dokumentasjon vil vi selvsagt ta tak i det, sier hun.

Økotoksikolog Bjørn Einar Grøsvik ved Havforskningsinstituttet i Bergen, sier det ikke er påvist store konsentrasjoner av gift i planter og dyr.

–Vi har ikke funnet slike data, men vi kan heller ikke vurdere risikoen fordi vi ikke får tilgang til databasen hvor stoffenes kjemiske data finnes. Ofte lar Havforskningsinstituttet være å sende inn høringsuttalelser fordi vi ikke får nok informasjon til å foreta «føre var-analyse», sier han.