Tidligere politisjef i New York, Michael Scagnelli – som tirsdag fortalte til hovedstadens politi om hvordan Oslo skal bli kvitt kriminaliteten – mener nulltoleranse og arrestasjon av alle små og store lovbrytere er løsningen.

Inga Marte Thorkildsen, stortingsrepresentant for SV, har liten tro på New Yorks nulltoleransemodell. Hun mener politiet isteden må konsentrere seg om problemorientert arbeid.

–Nulltoleranselinjen krever store ressurser. Problemorientert arbeid er basert på analyser av hva slags kriminalitet som skjer, hvor det skjer og når. Så kan politiet sette inn støtet med et forebyggende fokus, sier hun.

Thorkildsen mener et slik arbeid ikke har fått godt nok fotfeste i norsk politi.

–Jeg tror nok nulltoleranse kan ha noe for seg, men det må få en konsekvens som har effekt i ettertid. Med rusavhengige hjelper det fint lite å putte dem i fengsel hvis det ikke følger et behandlingstilbud med, sier hun.

Hun er helt uenig med Scagnelli i at politiets oppgave er å rydde vekk kriminaliteten og at andre instanser må ta seg av resten.

–Det er først og fremst der politiet evner å samarbeide med andre at vi får resultater som varer.

Arild Knudsen i Foreningen for human narkotikapolitikk synes ikke Manhattan er en mønsterby for Oslo.

–Det er jo ingen frihet der. Man føler seg overvåket på gaten, og i andre deler av New York er det definitivt utrygt. Jeg tror ikke noe på å sluse mennesker til institusjoner og fengsler, sier Knudsen.

Han mener norsk politi bruker altfor mye krefter og ressurser på å slå ned på narkotika- og rusbruk.

–De jager vanskeligstilte rundt i gatene. Det er diskriminering og stigmatisering av narkomane. Men hvor er politiet når folk opplever innbrudd og ran? Jeg synes politiet skal slå ned på vinningskriminelle og vokte gatene isteden, sier Knudsen.

–Men hva skal man gjøre med narkotikakriminaliteten?

–Det krever hjelpetiltak. Man må erstatte uniformerte hender med hjelpende hender. Hasjrøykere kommer i fengsel mens voldsmenn går fri, sier han.

Eric Johanssen, informasjonsmedarbeider i Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO), sier alle typer politiaksjoner mot de forskjellige rusmiljøene må følges med en økt innsats av hjelpeapparatet. Tendensen ved alle politiaksjonene de senere årene har vært at de bare har flyttet miljøene rundt omkring, mener han.

–Det er litt forskjell mellom rusmiljøene i Oslo. Mot det veldig synlige miljøet på Oslo S, med de absolutt mest slitne av de slitne, synes jeg politiet kan være alt for hardhendte, sier Johanssen.

Han mener det brukes altfor mye politi og justismidler på den gruppen.

–De er jo mer eller mindre immune mot politiets virkemidler, sier han.

Johanssen har mer tro på innsats fra hjelpeapparatet, særlig for de tunge misbrukerne.

–De som er i narkotikamiljøene på Vaterland og langs Akerselva trenger også hjelp, og for dem kan det kanskje ha en effekt at politiet gjør en stor innsats. Politiet har absolutt en rolle i arbeidet med å hindre at disse miljøene vokser, sier han.

–Kunne man stengt alle vekk fra gaten?

–Hvor skal man plassere dem da? De kan ta alle inn til arrest og ransake dem. Men de får ikke vekk miljøene, sier han.

Grense.

Politidirektør Ingelin Killengreen er klar på hvor grensen for politiets nulltoleranse går.

–Her snakker vi ikke om nulltoleranse overfor alminnelige mennesker som ferdes lovlydig i gatene. Vi snakker om utplukkede områder hvor det er viktig å få tatt en kriminalitet som er et problem. Vi har ikke behov for og kan heller ikke forsvare at det blir en trakassering. Vi snakker om kriminalitetsproblemer som er slik at det er nødvendig å gjøre noe for å få has på det. Og før man gjør noe, skal det foreligge en god analyse fra politiets side, sier hun.