«Hovedinntrykket er at Norge står overfor et svært sammensatt trusselbilde. Dette omfatter både de klassiske utfordringer mot statssikkerheten – om enn ikke i form av den kalde krigs invasjonstrussel – og en rekke nye trusler mot samfunnssikkerheten, inkludert mot befolkningen, kritiske samfunnsfunksjoner og objekter.»

Denne trusselstatusen for Norge er halvannen uke gammel. Den ble servert av statssekretær Espen Barth Eide i Forsvarsdepartementet (FD) under PSTs landskonferanse. Eide konstaterte at Norge nå må forberede seg på å håndtere begrensede, militære kriser på egen hånd.

Begrensede aksjoner.

Bildet stemmer overens med det som er opplyst i flere militær rapporter de siste årene: En fare for begrensede anslag mot Norge. Forsvarets forsvarsinstitutt (FFI) har bl.a. igjen definert Russland som en «militær trussel», i betydningen begrensede militære aksjoner.

Dette er forklaringen på at Norge bruker et tresifret antall milliarder kroner på et splitter nytt, høyteknologisk forsvar, sammen med ønskene fra EU, NATO og FN om bidrag til internasjonale operasjoner.

Men faktum er at tidspunktet for når de nye flyene og fartøyene skal være fullt ut kampklare, stadig forskyves.

–Dette er et problem. Vi har problemer med å gjøre de nye fregattene og MTB-ene fullt ut operative med våpensystemer og sensorer. Det legger begrensninger for hvordan de kan operere, bekrefter leder Peter A. Moe i Norges Offisersforbund. Han sier også at så lenge Hæren er i Afghanistan, krympes den totale kapasiteten i det nasjonale forsvaret.

–Nye forsinkelser forsterker dette problemet, sier Moe.

«Ytterligere forsinket.»

I øyeblikket foreligger en Pentagon-rapport som sier at jagerflyet JSF, som nå skal betegnes F-35, kan bli kraftig forsinket. Det viser seg også at helikoptrene som skal være fregattenes fremskutte øyne og ører, fortsatt er på utviklingsstadiet. «Ytterligere forsinket», heter det om MTB-ene i siste nummer av Befalets fellesorganisasjons fagblad.

De fregattene og MTB-ene som er kommet på kjøl mangler hovedvåpenet som skal brukes mot motstandere på overflåten. Våpenet, sjømålsmissiler, er under utvikling i Norge.

Når så fly og båter er ferdig utstyrt skal de samtrenes. Først når dette er i gjenge er det nye Forsvaret klart. Det kan gå 12 år til det blir en realitet.

JAGERFLYENE:

Situasjonen nå: Opprinnelig het det at dagens jagerfly, F-16, skulle fases ut i 2012. Nå kan de måtte holde det gående til 2023. I fjor skrev Aftenposten at arvtageren, F-35, tidligst vil bli en del av Forsvaret i 2018. Nå meldes det i en Pentagon-rapport at prestisjeprosjektet ligger minst to år bak den offisielle tidstabellen. FD har svart med å forlenge F-16s levetid.

Konsekvensene: F-16 er i ferd med å bli utslitt. Så sent som i juni konstaterte FD at de i hvert fall burde skiftes ut i perioden 2016 til 2020. Fire ganger har F-16 vært gjennom såkalte generasjonsoppgraderinger, og nye milliarder skal brukes på å modernisere software og sensorer om bord. Men som erfarne F-16 piloter har uttalt: «Du kan putte inn så mye ny elektronikk du vil. Uansett blir F-16-skroget bare mer og mer slitent. Når et fly er laget for å leve i 30 år, kan man ikke vente at det skal holde i det dobbelte». Pilotene sier at flyenes kampevne og flyvernes sikkerhet svekkes når flykroppen forfaller.

Kommentar: Konfrontert med dette bildet svarer FD, i en e-post: «Vi kan forsikre at ingen av oss i kampflyprogrammet tror at anskaffelse og innføring av F-35 vil være problemfri. Men vi har etter beste evne – og ved hjelp av anerkjente metoder – nettopp søkt å identifisere alle tenkelige usikkerhetsmomenter og kostnadsberegne disse. Men vi er hverken naive eller skråsikre. Forsinkelser kan oppstå, valutaer kan endre seg dramatisk og kostnader kan øke.»

FD viser til at den amerikanske riksrevisjonen i mai leverte en oppdatert F-35 rapport, med samme budskap som i tidligere rapporter. Nok en gang kritiseres det at utviklingen av flyet tar lengre tid enn tidligere antatt. Samtidig påpekes den store risikoen ved å samtidig drive utvikling, testing og produksjon av flyet. FD sier de tar budskapet på alvor, men at usikkerhetsfaktorer som gjennom årene er påpekt, er tatt hensyn til. FD tror fortsatt at flyet er under produksjon i 2016.

FREGATTENE:

Situasjonen nå: Den første av de nye superfregattene, KNM «Fridtjof Nansen», er på oppdrag for EU i Adenbukten. Den er mer enn kapabel til å håndtere trusler fra pirater med maskingevær og håndholdte rakettvåpen om bord i fiskefartøyer.

Men «Nansen» har langt fra fått alle våpen om bord. Og verre: Helikopteret av typen NH-90, som skal være dens forlengede øyne og ører, mangler. Det er under utvikling, og tidspunkt for ferdigstillelse forskyves stadig. I Luftforsvarsstaben er det flere som tror at NH-90 vil være på plass først i 2013-2014.

Med til bildet hører at det er de samme pilotene som i dag flyr helikoptrene i Nord-Afghanistan, som skal øve og trene opp nye mannskaper på NH-90.

De nye sjømissilene NSM, som både fregatter og MTB-er skal bruke, skal prøveskytes med både i 2011 og 2012. Først i 2012-2013 skal NSM kunne brukes operativt om bord i krigsfartøyene.

Konsekvensene: Fregattene kan utføre begrensede oppdrag langs norskekysten. Men de er flere år unna å kunne takle jevnbyrdige motstandere, på egen hånd.

Kommentar: –Vi kan ikke øve og trene på nye våpensystemer når vi ikke har dem. Mitt ansvar er å trene og øve besetningene med det utstyr og de våpnene vi faktisk har. Så får Forsvarets operative hovedkvarter, eller departementet, eller NATO, svare på om dette er nok, sier kommandør Henning Amundsen, nestkommanderende for Kysteskadren i Sjøforsvaret.

–Men når fartøyene er klare får Norge et fantastisk sjøforsvar, sier Moe.

MTB-ENE:

Situasjonen nå: Den første av de nye MTB-ene, KNM «Skjold», ble sjøsatt i 1999. Den skulle etter planen være operativ, det vil si kampklar, i fjor. I mars i fjor lå det an til at søsterfartøyet KNM «Storm» innen utgangen av året kunne overleveres marinen, som det første. Nå ventes den klar rett over nyttår.

MTB-prosjektet har vært forsinket av at man har måttet forandre hele motorsystemet.

Konsekvensene: MTB-ene ble planlagt med 1980-tallets trusselbilde, for kystnære operasjoner. I en invasjonssituasjon skulle de raskt komme til unnsetning – og kunne senke store overflatefartøy med langtrekkende sjømålsmissiler. Nå heter det at MTB-ene skal kunne frakte spesialstyrker raskt, som ved angrep på installasjoner på norsk sokkel, delta i søk- og redningsaksjoner og støtte sivile og statlige institusjoner med ansvar rundt kysten.

Kommentar: –For Skjold-klassen har det vært mange forsinkelser. Men vi samarbeider godt med verftet i Mandal, og har i mer enn ett år drevet aktiv trening her. Når vi får våpnene er vi mer klare enn vi ellers ville vært. Vi har også klart å holde på mannskaper i ventetiden. Vi er faktisk veldig optimistiske, sier kommandør Henning Amundsen.

–Hva med det endrede bruksområdet for MTB-ene?

–Vi har tilpasset båtene til den utviklingen som har funnet sted.

–Når er MTB-er og fregatter fullt ut kampklare, med alle de våpensystemene og all den kapasitet de er tiltenkt?

–Kort tid etter at vi får levert dem.

–Når blir det?

–Jeg vet hva vi er forespeilet, men har ikke anledning til å opplyse om dette, sier Amundsen.