– Voldtekter er en særdeles alvorlig kriminell handling. Da blir det altfor lett å forenkle problemet til å bare gjelde innvandrere, sier Kari Helene Partapuoli, leder av Antirasistisk Senter.

Voldtektsutvalget anslår at det hvert år begås 16.000 voldtekter eller voldtektsforsøk i Norge. De aller fleste utføres av etnisk norske menn.

– Samtlige voldtekter begås av menn med dårlig kvinnesyn, enten de har innvandrerbakgrunn eller er etnisk norske, sier Partapuoli.

Trist.

I går skrev Aftenposten om meddommer Espen Thomassens betraktninger etter rettssaken mot den 40 år gamle nordafrikaneren, som fikk 15 års forvaring for overfallsvoldtekter mot åtte kvinner. Han ønsker å skape debatt om hva som kan gjøres bedre for å hindre at nye voldtektshistorier må til retten. Blant annet mener han at innvandrere må få en grundigere innføring i det norske samfunn.

Kari Helene Partapuoli mener det er en mye mer relevant tilnærming å undersøke andre faktorer enn innvandrerbakgrunnen.

– Jeg synes det er trist å se at et så alvorlig kriminelt problem bli redusert til innvandrerproblem, sier hun.

Uavhengig av om voldtektsmannen er etnisk norsk eller ikke, kan helt andre faktorer være sentrale forklaringer: Alvorlige misbrukerproblemer. Arbeidsledighet. Dårlig tilnyttet samfunnet. Voldsomme traumer. Negativt kvinnesyn.

– Psykiatrien spiller nok en vesentlig rolle her. Det er viktig for å fange opp dem som sliter, sier hun.

Morten Tjessem, leder i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) mener innvandrerbakgrunn kan være relevant, men man må gå lenger i å undersøke andre trekk ved voldtektsmenn i tillegg.

– Jeg mistenker at det ofte kan dreie seg om menn som lever i en marginal tilværelse, for eksempel som har fått avslag på asyl for flere år siden og lever papirløst uten rettigheter, sier Tjessem.

Han mener det hadde vært nyttig å studere bakgrunnen og livssituasjonen til voldtektsmenn mye mer grundig.

Opplysende.

Politiet i Oslo mener det kan være opplysende å informere om at det er innvandrere som står bak de fleste tilfellene av overfallsvoldtekter (i motsetning til kontaktvoldtekter, som er mest utbredt). NOAS har gang på gang forsøkt å formidle til politiet at innvandrerkategoriseringen alene er lite konstruktiv.

– Men de har vel egentlig gjort det klart at det ikke ser behov for å kartlegge ytterligere, sier Tjessem.

Partapuoli er også kritisk til det hun mener er en kraftig forenkling fra politiets side.

– Jeg mener politiet ikke sier klart nok at de trenger mer hjelp, for eksempel fra psykiatrien, sier hun.

Både Partapuoli og Tjessem understreker at de mener det er greit å registrere hvem som står bak voldtekter, for eksempel om det er etniske nordmenn eller personer med innvandrerbakgrunn. Men i tillegg ønsker de seg grundigere undersøkelser.

Slitsomt.

Abdi Mohammed Abdille, student i statsvitenskap og styreleder i Somalisk Studentforening, mener det lett blir stigmatiserende å knytte enkelthandlinger til store grupper mennesker.

– En kriminell handling bør først og fremst knyttes til den personen som har gjort det, istedenfor til en hel gruppe, sier han.

– Men når såpass mange overfallsvoldtekter er begått av personer med innvandrerbakgrunn, kan ikke det si noe om deres kvinnesyn?

– Et dårlig kvinnesyn kan man ha uavhengig av kultur. Det kan jo like gjerne nordmenn få. Jeg velger å ikke tenke slik, sier Abdille.

– Hva mener du om å kategorisere innvandrere som voldtektsmenn?

– Vi jobber jo først og fremst med utdanning, men vi får helt klart mange tilbakemeldinger om at folk blir slitne av en slik kategorisering. Det kan føles krevende og stigmatiserende og kan lett knekke enkelte. Noen blir veldig forbannet. Andre føler at mediene har sin del av ansvaret, sier Abdille.