– La meg begynne med å si at Norge er et godt land å bo i, åpnet Høyres nestleder, Jan Tore Sanner, fra Stortingets talerstol.

Selv opposisjonen priset seg lykkelig over tilstanden i norsk økonomi etter at statsbudsjettet ble lagt frem i går. Regjeringens redegjørelse for helsetilstanden i norsk økonomi understreker Norges status som et svært begunstiget annerledesland i en verden preget av galopperende ledighet, nullvekst, vaklende banker og økende statsgjeld.

Lav arbeidsledighet: – Utviklingen i arbeidsmarkedet er vesentlig bedre enn fryktet, sa finansminister Kristin Halvorsen i går. Regjeringen venter neste år kun en marginal vekst i ledigheten fra 3,2 til 3,7 prosent. Til sammenligning forventes ledigheten i EU-landene og USA å stige til 10–12 prosent neste år.

• Sterkere vekst: Norsk fastlandsøkonomi vil neste år vokse 2 prosent, anslår Regjeringen. Det er betydelig mer enn i Euro-området.
• Solide banker: Bankkrisen er over – i Norge. Regjeringen varslet i går at den vil avvikle krisetiltakene for norske banker. I USA stiger fortsatt banktapene p.g.a. misligholdte lån. Mange europeiske storbanker frykter store tap i Baltikum.
• Velfylt statskasse: Der de fleste industriland pådrar seg enorm statsgjeld, kan Norge finansiere pengebruken fra oljefondet.

Men finansministerens ivrige tapping av Oljefondet pådro Regjeringen i går hard kritikk. Neste år skal det brukes hele 44 oljemilliarder mer enn de 4 prosentene av Oljefondet som er det normale. Det skaper store bekymringer i NHO, Finansnæringens Hovedorganisasjon, Norges Fiskarlag og Norsk Industri. De mener alle Regjeringens rekordhøye oljepengebruk vil bidra til økt rente og sterkere krone. Det vil ramme eksportindustrien hardt.

Overfor Aftenposten bedyrer en rekke regjeringskilder at man i budsjettarbeidet har vært smertelig klar over at et for ekspansivt budsjett ville kunne ramme industrien. Men hensynet til den økende ledigheten har veid tyngst.

Dessuten blir budsjettet av mange i regjeringsapparatet omtalt som et typisk «valgkampbudsjett». Det betyr at det har vært viktig å finne rom til løfter de rødgrønne gikk til valg på, som full sykehjemsdekning og billigere SFO. Dragkampene innad i Regjeringen skal ikke ha vært spesielt tøffe, selv ikke etter at det kom på bordet anslag som viste kraftig vekst i utgiftene til folketrygden.

– Jeg tror knapt jeg har sett en eneste tåre i denne budsjettprosessen, sier en statsråd.

Duket for bakrus?

Men også pengefester har sin ende. Og sine muligheter for bakrus. Regjeringen tviholder på at den skal tilbake til et normalt nivå for oljepenger. Samtidig erkjenner man at folketrygdens utgifter vokser enda kraftigere enn antatt. Det gjør at flere statsråder allerede har begynt å grue seg til neste års budsjettrunde. Da er rommet for nye satsinger kraftig skrumpet inn – dersom handlingsregelen skal gjenopplives og annerledeslandet fortsetter å utvikle seg så positivt som Regjeringen nå tror.

– Kronen farlig sterk

FOTO: Prestmo Otto Alsaker

NHO mener Regjeringen bruker for mye penger i årets statsbudsjett, og at dette går ut over bedrifter som konkurrerer med utlandet.

–Regjeringen bruker for mange oljemilliarder på statsbudsjettet, noe som gjør den norske kronen farlig sterk. Det er bedriftene som konkurrerer med utlandet, som er hardest rammet av krisen, og som også taper mest på et ekspansivt statsbudsjett, sier NHO-sjef John G. Bernander til NTB.

– Hjelper folk i arbeid

FOTO: Helgesen, Kristian

– Mer penger til kommunene betyr bedre velferdstjenester. Det er kommunene som driver skolen, barnehagene og eldreomsorgen, sier Jan Davidsen, leder i Fagforbundet. Han er glad for at Regjeringen ikke strammer inn i en tid med høy ledighet.

– Fortsatt fullt trøkk mot ledigheten og 4000 flere tiltaksplasser er gode tiltak som vil hjelpe folk i arbeid, sier Davidsen, som gjerne skulle sett en enda sterkere økning av sosialhjelpen for å bekjempe fattigdommen til NTB.

– Det blir trangt

FOTO: Furulund Svein Erik

Øystein Dørum, sjeføkonom i DnB NOR Markets, mener den kraftige pengebruken på statsbudsjettet vil gjøre livet vanskeligere for Regjeringen de kommende årene.

–Dette var et overraskende ekspansivt budsjett. Det blir svært trangt de neste årene fordi så mye av handlingsrommet nå er brukt opp, sier Dørum. Han mener det er kritisk for Regjeringen å få kontroll på trygdeutgiftene hvis de skal sikre seg økonomisk armslag fremover.

– Blottet for visjoner

FOTO: Indrelid Trygve

Frp-leder Siv Jensen mener Regjeringens budsjettforslag er blottet for visjoner. Særlig helse og transport er underprioritert, mener hun.

– Regjeringen sprer tynt utover uten å løse samfunnsproblemene. Det er særlig to områder som er grovt underfinansiert, det er veibygging og helse- og omsorgssektoren, sier Jensen. Hun mener Regjeringen også svikter i utbyggingen av sykehjemsplasser og i arbeidet med å redusere helsekøene til NTB.

– Mer kunnskap

FOTO: Høyre

Høyre roser Regjeringen for godt arbeid gjennom finanskrisen, men etterlyser innsats for kunnskap og forskning.

– Norge har kommet bedre gjennom krisen enn mange fryktet. Men Høyre mener man burde ha brukt finanskrisen til å investere mer i kunnskap, forskning, omlegging i en mer bærekraftig og miljøriktig retning i næringslivet, og særlig for små og mellomstore bedrifter, sier Jan Tore Sanner til NTB.