Som statistikken fra tidligere TV-aksjoner viser, pleier pengene å sitte løst når det dreier seg om å hjelpe barn, fattige og syke. UNICEF har innsamlingsrekorden på 238 millioner kroner. I år skal TV-aksjonen gi Care et skikkelig løft.

Nytter det?

Anne Welle-Strand og Asle Toje fra BI konkluderer i en rapport om Cares arbeid i Mali at i motsetning til tradisjonell bistand som har gjennomgående svake resultater når det gjelder å fremme økonomisk utvikling, har Care suksess med sine spare- og lånegrupper.

- Mye tyder på at Cares spare- og lånegrupper har en betydelig suksess. Basert på egen sparing og egen ledelse er Cares spare- og lånegrupper et medlemskapsbasert program som betjener over 80000 kvinner i en av Afrikas fattigste stater.

TV-aksjonen Care 2009 går til kvinner og jenter fordi de rammes hardere av fattigdom, nød og diskriminering, men hjelp til kvinner er å hjelpe flere, heter det på hjelpeorganisasjonens nettside. Og pengene som samles inn skal gå ut igjen til små spare- og lånegrupper, som små, lokale sparebanker, eid og drevet av kvinnene selv.

Care er nemlig overbevist om at hjelp rettet mot kvinner er den mest effektive måte å drive bistand på.

- Vi ser at kvinner bruker pengene på mat, helsetjenester og utdanning for hele familien. Kvinnerettet bistand er en investering i en bedre fremtid for kvinnen selv og menneskene rundt henne, understrekes det.

En million kvinner i 13 land skal hjelpes til få bedre inntekt, mer trygghet, bedre helse, mer kunnskap, utdanning og kompetanse, heter det videre i Cares nettpresentasjon. På interaktivt kart kan man lese om ambisjoner på Balkan, i Afrika, India og Sør-Asia.

- Men det hevdes at kvinneprofilert hjelp setter mennene på sidelinjen, og bidrar til at de gjør enda mindre for å løfte sine familier opp av fattigdommen?

- Vi ser at dette kan være en utfordring, men hovedresultatet er at kvinneprofilert støtte skaper mer likeverdighet innad i familien, sier generalsekretæren i Care, Marte Gerhardsen, til Aftenposten.

2002-skandalen

142 millioner kroner ble samlet inn til Atlas-alliansen i 2002, og aldri før hadde så mange gått med bøsser til et formål utenfor Norges grenser. Pengene skulle gå til funksjonshemmede og tuberkulosesyke flere steder i verden.

- Syv år senere slipper NRK nyheten om at halvparten av pengene fremdeles står ubrukt», skrev A-magasinet i mai i år. NRK truet med å trekke 50 millioner kroner tilbake fordi den mente Atlas-alliansen skulle ha brutt regelen om at pengene må brukes innen fem år. Lederen av innsamlingsrådet i NRK, advokat Helge Jakob Kolrud, spurte seg hvorfor man ikke bare slår til og bruker pengene.

- Det er underlig at man ikke klarer å bruke opp beløpet på fem år, sa Kolrud til A-magasinet.

Det viste seg imidlertid at Atlas-alliansen (funksjonshemmedes paraplyorganisasjon) hadde sitt på det tørre. Da stiftelsen søkte om å få TV-aksjonen, listet den opp en rekke tiltak pengene skulle gå til. De skulle ikke gå til nødhjelp, og de skulle brukes over ti år – fordelt på flere av alliansens 18 organisasjoner. Derfor står millioner fortsatt på vent.

Advokat Kolrud opplyser nå at en endring kan være på gang med mer fleksibel pengebruk fordi ulike organisasjoner arbeider under ulike tidshorisonter.

- Det som er klart, er at ingen skal kunne samle inn penger til sin egen driftskonto, sier Kolrud til Aftenposten.

Nå venter innsamlingsrådet i NRK på rapport om hvordan Blå Kors har disponert sine 192 millioner som ble samlet inn i fjor.

Gode formål

Kraftsatsing og skikkelig norsk dugnadsånd er fyndord som er brukt om denne søndagen i oktober da nordmenn putter penger på bøsse, via SMS, på gavekonto, auksjonerer bort det utroligste og alle utfordre alle til å gi litt mer.

- Hva er det som skjer med oss, spør vi filosofen Henrik Syse.

- Heldigvis er de fleste av oss slik at vi ønsker å gjøre noe godt, og vi vet jo at alt ikke er som det burde være flere steder i verden, og heller ikke i Norge. Vi ønsker å bidra i den gode dugnadsånden, og det gir oss noe godt tilbake: god samvittighet og opplevelsen av faktisk å gjøre noe.

- Betyr det at vi ellers i året har dårlig samvittighet?

- Nei, ikke nødvendigvis, men vi motiveres til å bidra når mange går sammen. Feil blir det derimot hvis vi gir en slant for å kjøpe oss god samvittighet.