• Politi- og lensmannsetaten har fått et tilskudd på 359 ansatte siden 2005, nå er de i alt 11817. Dette er uteksaminerte studenter fra Politihøgskolen i Rådhuset i sommer.

    FOTO: MORTEN HOLM/SCANPIX

Stadig flere lønnes av staten

112 ulike statlige etater har økt antallet ansatte i løpet fire år. Under de rødgrønne er det blitt 12000 flere stats- ansatte.

I Oslo går én av ti yrkesaktive i dag på jobb i en eller annen statlig etat. I Trondheim er 12 prosent ansatt i staten.

112 små og store statlige etater, direktorater, tilsyn og institusjoner har økt antallet ansatte i løpet av Stoltenberg-regjeringens første periode. Antallet statsansatte har økt med 12000, til tross for betydelige nedskjæringer innen offentlige virksomheter som Forsvaret og Jernbaneverket.

To av tre statlige virksomheter øker antallet ansatte. 140000 nordmenn er i dag ansatt i staten. Neste år blir det enda flere, viser neste års statsbudsjett.

På listen over statlige virksomheter som vokser, kommer alt fra statlige høyskoler, politi og universiteter til enkeltinstitusjoner som Utlendingsdirektoratet (UDI), Nav, skatteetaten, Statens kartverk, Statens innkrevingssentral og departementene i regjeringskvartalet i Oslo.

Flere statsansatte er en av årsakene til den voldsomme veksten i offentlig sektor. Statens driftsutgifter øker fra 2005 til 2010 med 89,5 milliarder kroner til 138 milliarder kroner, en nominell økning på 54 prosent.

Staten gjør mer.

«Nye oppgaver», «endrede regler» eller «omorganiseringer». Aftenposten får mange ulike forklaringer for hvorfor etatene må ansatte flere.

–Politikerne vedtok et borettsregister, slik at man kunne tinglyse eiendommer i borettslag. I tillegg ble oppgaven med tinglysninger i fast eiendom overført til oss fra domstolene, sier informasjonssjef Åge Hadler i Statens kartverk når han forklarer hvorfor kartverket har fått 147 flere medarbeidere på lønningslisten.

–Vi har fått langt flere oppgaver, blant annet har namsmennene kommet med i vårt system. Vi har også fått flere saker og flere oppdragsgivere. Nå, med finanskrisen, har vi flere tvangsinnkrevninger og mer enn nok å gjøre, sier informasjonssjef Tore Bratt i Statens innkrevingssentral.

Han har fått 65 nye kolleger under de rødgrønne.

Paradoksalt nok er de færreste statlige etatene fornøyd med bemanningssituasjonen, enten det gjelder politi, Nav, barnevern eller utdanning.

Historisk vekst.

Einar Lie, professor i økonomisk historie ved Universitetet i Oslo, betegner veksten som stor i et historisk perspektiv.

–Vi hatt perioder med sterkere økning, blant annet ved den tunge veksten innen undervisning, helse og omsorg på 1960- og 70-tallet. Men det skjedde samtidig som kvinnene gikk ut i arbeidslivet. Dermed ble pass av barn, eldre og syke et større ansvar for velferdsstaten, noe som tidligere var en oppgave i hjemmet. Spørsmålet er om vi har de samme underliggende årsakene denne gangen, sier Lie.

–Når klarte norske politikere sist å kutte kraftig i statsapparatet?

«Øksekomiteene».

–Da må vi tilbake til de store nedskjæringene omkring 1930. Da kuttet man deler av statsadministrasjon med 30 prosent ved hjelp av det som på folkemunne ble kalt «øksekomiteene».

–Er du bekymret for at Norge kan få den såkalte hollandsyken, hvor den offentlige veksten svekker det private næringslivet?

–Vi har hatt et snev av sykdommen helt siden oljen kom. Men det er eksepsjonelt og litt imponerende at Norge i lang tid fra 90-tallet har klart å holde en noenlunde fornuftig bruk av oljepenger, de siste årene gjennom handlingsregelen. Man trenger ikke å forholde seg strengt til handlingsregelen i krisetider. Vi må være forsiktig med utgiftsvekst på områder som har lite eller ingenting med bekjempelse av finanskrisen å gjøre. Budsjettet har store økninger også på mange områder som ikke demper virkningene av krisen, sier Lie.


- Har gjort det vi lovet

–Veksten i staten kommer på områder vi har prioritert, som Nav, universitetene, politiet, veivesenet, barnevernet og utlendingsetaten. Dette er helt i tråd med Soria Moria-plattformen og et bevis på at vi har levert det vi lovet, sier fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys.

–Høyres Per-Kristian Foss sier dere bruker altfor mye?

–Det er hakk i platen til Foss. Veksten i statsansatte var høyere under Bondevik-regjeringen.

–Er det ingen grense for hvor mange statsansatte vi kan ha?

–Det må være så mange ansatte som vi trenger for å utøve statens oppgaver. Med flere uføre trenger vi flere ansatte i Nav for å følge dem opp. Vi trenger også byråkrater som kan planlegge veiene. Neste år øker vi blant annet kraftig i politi- og lensmannsetaten. Gjennom elektronisk forvaltning kan vi få færre ansatte i byråkratiet, og vi har lagt frem en rekke tiltak som kan forenkle skjemaveldet, sier Grande Røys.


-Øser ut penger

–Gode tider er farlig når man bare øser ut penger, sier Høyres tidligere finansminister Per-Kristian Foss, som advarer mot kraftig vekst i staten.

–Hvordan forklarer du veksten?

–De sterke koblingene mellom de rødgrønne og fagbevegelsen er en vesentlig hemsko for fornyelse. Fagbevegelsen er vanetenkende og prøver å stoppe fornyelse. Fornyingsdepartementet er blant departementene som Regjeringen har vurdert å legge ned. Det sier sitt. Det er lenge siden man hørte noe fra den kanten.

–Men de statsansatte selv klager over manglende ressurser?

–I en bedrift ville man sagt at det er nødvendig å tenke nytt, ikke bare ansette flere. Problemet med de rødgrønnes pengebruk er at vi ikke får nok penger til nye oppgaver, for eksempel innen helse og eldreomsorg.

–Hvor i staten ville du begynt å kutte?

–Jeg ville ikke unntatt noen, men jeg ville kanskje startet med Jernbaneverket og Kystverket, sier Foss.

Les også:

Les også

Velkommen til Aftenpostens debatter!

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Flere bilder

NTNU i Trondheim har fått 205 flere ansatte under de rødgrønne og sysselsetter nå 5831 i alt. FOTO: GEIR-OTTO JOHANSEN

Universitetene har også lagt seg ut - 755 flere ansatte har gjort at totalen nå ligger på 13461. FOTO: INGAR STORFJELL

Siste nytt