For fem–seks år siden ble det ikke eksportert juletrær fra Norge. Så sent som i 2006 besto eksporten av beskjedne 2500 trær. I år regner Norsk Pyntegrønt med at det blir sendt 140.000 trær ut av landet.

–Sant å si er vi også overrasket over at tallet kommer til å bli så høyt. Selv om det har økt kraftig hvert år, eksporterte vi ikke flere enn 57000 trær i fjor. Det betyr at vi gjør et betydelig hopp i år, sier Steinar Haugse, som er daglig leder i Norsk Pyntegrønt.

Fra skog til jorder.

Hovedgrunnen er ifølge ham at juletredyrkerne har klart å profesjonalisere driften.

–Vi går ikke lenger rundt i skogen og leter etter trær som egner seg, vi driver plantasjelignende drift på dyrket mark, forteller kornbonde og juletredyrker Yrjan Fevang.

–Og så er vi blitt bedre på logistikk. Først og fremst ved at det er dannet salgsselskaper. Det gjør det enklere for utenlandske oppkjøpere, som dermed slipper å gå direkte på mange små produsenter for å få så mange trær som de ønsker, sier Haugse.

Samtidig med at eksporten har gått til himmels, har importen – som utelukkende skjer fra Danmark – falt kraftig. Mens det i toppåret 2003 ble importert 435000 trær, kom det i fjor bare 262000 trær fra Danmark. Fortsetter utviklingen, kan importen i år være bare halvparten av hva den var i toppåret. Annethvert danske tre er blitt borte.

–Jeg tror nok aldri vi kommer til å slutte å importere juletrær, men sannsynligheten er stor for at vi om få år kommer til å eksportere flere trær enn vi importerer, sier Haugse.

Forskjellig smak.

Foreløpig utgjør eksporten sannsynligvis mindre enn ti prosent av den totale juletreproduksjonen i Norge, men for noen har den fått økonomisk betydning. Haugse regner med at det i år blir eksportert trær for 12–15 millioner kroner. Og noe av det er nesten ren netto, siden enkelte markeder foretrekker trær som ikke lar seg selge i Norge. Juletresmaken er nemlig svært så varierende i de forskjellige markedene; et tre som ikke er salgbart i ett land kan være attraktivt i et annet.

–Her i landet og i resten av Skandinavia skal vi ha smale, rette og det vi kan kalle perfekte trær. Vi godtar ikke alt som er av trær, men er til gjengjeld betalingsvillige. I Frankrike skal juletrærne være ganske små, mellom én og halvannen meter høye, og brede. Tyskerne vil ha mest mulig naturlige trær. De vil ha trærne sånn som de vokser, fri for menneskelige inngrep, og ser gjerne at de er åpne og brede. I Tyskland og alpelandene er de også meget begeistret for blå trær, det betyr trær som har hvite striper, som egentlig er spalteåpninger, på undersiden av barnålene. Engelskmennene vil ha tette og brede trær av den amerikanske typen som vi ser i Donald Duck. De er sterkt formet, sier Haugse.

–Og vi da, hvor store menneskelige inngrep aksepterer vi i vår søken etter det perfekte juletre?

–Vi ligger mellom tyskere og engelskmenn. Vi vil at treet skal se naturlig ut. Men siden vi ønsker smale trær, aksepterer vi klipping eller kniping, selv om det helst ikke skal synes, sier Haugse.

Lokkevare.

Men smaken er ikke hele forklaringen. Også kostnadene har stor betydning.

–Det spesielle med det tyske markedet er de store kjedene. De kjøper inn store mengder trær som de selger billig for å lokke kunder til varehusene. Og for å kunne selge veldig billig, er de villige til å akseptere lavere kvalitet. Derfor kan vi få solgt trær som ikke lar seg selge i Norge, til Tyskland – for en lav pris, sier Yrjan Fevang. Han er én av mange gårdbrukere som får et stadig viktigere inntektsbidrag fra juletrærne.

–For noen begynner det nok å nærme seg en hovedinntektskilde.

Han eksporterer til Tyskland, som sammen med Storbritannia er det største markedet for norske juletrær.

–Ute i Europa er det mangel på juletrær i den korte, men hektiske sesongen. For oss er det bra, fordi utfordringen vår i fremtiden blir å finne nye markeder, eller å utvide de vi allerede har. Produksjonen vår kommer nemlig til å øke kraftig i årene fremover. Vi setter i år ut 1,5 millioner planter. Det er dobbelt så mange som vi plantet for fire år siden.

Og om syv til ni år har de vokst seg så store, at det er tid for å felle dem og pynte dem med glitter og stjerne i toppen.