• Symptomer ved svineinfluensa ligner på symptomer som oppstår ved vanlig influensa - som feber, hoste, vond hals, kroppsverk, hodepine, frysninger og tretthet. Endel av pasientene har diaré og oppkast også.

    FOTO: SCANPIX

Hvorfor dør så mange
av svineinfluensa i Norge?

I Norge har svineinfluensaen kostet 13 liv. Sverige, Danmark og Finland har fire ganger så mange innbyggere - og bare tre dødsfall tilsammen. Er det noe vi gjør galt?

Her er listen som bekymrer norske helsearbeidere:

(Landene er rangert etter antall dødsfall ifht folketall.)

Leter etter svar - får ikke dele kunnskap

Helsemyndighetene spør seg om Norges plassering på listen skyldes tilfeldigheter, eller om den kan ha én eller flere identifiserbare årsaker.

- Slurver de andre landene med å registrere svineinfluensa som dødsårsak?

- Når Tyskland har tre dødsfall og Storbritannia 128, kan man ikke se bort fra at noe av spriket henger sammen med ulike rutiner for registrering, sier overlege Bjørn Iversen ved Folkehelseinstituttet til Aftenposten.no.

Men i Norden er nok ikke registreringen noen feilkilde, her gjør vi det ganske likt, legger han til.

- Vi har gransket om alder, geografi og risikobakgrunn kan forklare noe. Vi har også analysert viruset hos de ulike pasientene - heller ikke her gis det noen forklaring, sier Iversen.

Helseansatte som jobber med alvorlig influensasyke nordmenn, vil gjerne koble seg opp mot en europeisk kunnskapsbase. Men mulighet for dette er foreløpig uavklart, opplyste Folkehelseinstituttet til Dagsrevyen onsdag kveld.

- Mest sannsynlig beror de mange dødsfallene i Norge på en tilfeldighet, sa helsedirektør Bjørn Inge Larsen på en pressekonferanse i dag. Likevel vil helsemyndighetene gå dypere inn i spørsmålet, og det vil bli opprettet et register som samler kunnskap om norske sykdomstilfeller.

Svenskene har reddet flere med «kunstig lunge»

I Sverige har åtte kritisk syke svineinfluensapasienter fått såkalt ECMO-behandling ("kunstig lunge" - se faktaramme). Alle er blitt friske.

Ved Rikshospitalet i Oslo har færre enn fem svineinfluensapasienter fått ECMO-behandling. To av dem døde.

Norge har økt antall ECMO-maskiner med tanke på pandemien. Rikshospitalet har de fleste maskinene og landets mest kompetente ECMO-miljø.

- Når det gjelder denne typen avansert pustehjelp, er antall maskiner sjelden et problem - det er snarere et spørsmål om å ha tilstrekkelig kompetanse, sier overlege Palle Palmér ved Karolinska sjukhuset i Stockholm til Aftenposten.no.

Hans avdeling er Sveriges mest kompetente på ECMO-behandling og har behandlet svineinfluensapasienter fra Sverige, Skottland og Irland.

Palmér understreker at behandlingen er komplisert: - For cirka halvparten av pasientene holder det ikke med lunge-ECMO. Etter en stund må maskinen også hjelpe pasientens hjerte. Om man ikke vet eksakt når behandlingen skal forsterkes på denne måten, kan man miste pasienten i løpet av 25-30 sekunder, sier han.

Mer erfaring i folkerike land

- Er svenskene flinkere enn oss – både til å sette i gang ECMO-behandling, og til å lykkes med den?

- Sverige har 9 millioner innbyggere. Tyskland har to store ECMO-sentere som betjener 80 millioner innbyggere - de har naturligvis mer erfaring med lunge-ECMO. Men hverken svenskene eller tyskerne har 100 prosent overlevelse. Vanligvis dør nærmere halvparten av pasientene, sier seksjonsoverlege ved intensivavdelingen på Haukeland universitetssykehus, professor Hans Flaatten. Han er også leder for det nasjonale intensivregisteret.

- Jeg tror svenskene har gjort godt håndverk, og jeg er den første til å gratulere dem med det. Men de kan også ha vært heldige. De norske pasientene kan ha vært sykere, og generelt er det slik at influensaepidemien er kommet lenger i Norge enn i de andre nordiske landene, sier Flaatten til Aftenposten.no.

Vaksine mot lungebetennelse?

Kan det være at svenskene er bedre vaksinert mot bakteriell lungebetennelse - det er jo noen influensapasienter som får slik lungebetennelse? undres en leser som har tatt kontakt med Aftenposten.no.

Sverige har ikke noe eget vaksinasjonsprogram mot lungebetennelse i forbindelse med svineinfluensaen. I flere år har man - akkurat som i Norge - tilbudt vaksiner til eldre og folk i spesielle risikogrupper.

I Norge har dette vært praksis siden 1996. I perioden 2000-2004 ble det utlevert mellom 18.000 og 31.000 vaksinedoser. Siden 2005 er det anbefalt at eldre revaksineres etter ca. 10 år, og fra og med 2005 er det blitt utlevert 30.000-35.000 doser per år, opplyser Folkehelseinstituttet.

Mer Tamiflu i andre land?

En annen leser spør om svenskene driver flittigere forskrivning av antivirale midler som Tamiflu og Relenza, og slik forebygger alvorlige tilfeller av svineinfluensa.

Sveriges praksis er restriktiv: Tamiflu forskrives bare ved symptomer, ikke til forebyggende bruk hos friske mennesker.

- Vi har gjort unntak for folk i viktige funksjoner. Om for eksempel et kraftverk har kun to teknikere ved viktige spaker, og den ene blir syk, vil den andre få Tamiflu, opplyser lege Søren Andersson ved det svenske Smittskyddsinstitutet.

Hvilke og hvor mange mennesker som skal få Tamiflu ut fra slike kriterier, er det de ulike landstingene som bestemmer.

I Norge startes behandling med Tamiflu ved symptomer. Forebyggende behandling kan gis til folk i spesielle risikogrupper, ifølge pandemi.no.

Les mer om den nye influensaen

Er det noe du lurer på? Her er spørsmål og svar om svineinfluensa

Fortsatt i tvil? Ring pandemitelefonen: 815 55 015

Nettet: Finn info på pandemi.no

Vaksine: Opplysninger om hvor og når du kan vaksineres, finner du på din kommunes nettsider, i annonser i lokalavisene og ved oppslag på apoteker, helsestasjoner osv.

Les også:

Les også

13 dødsfall i Norge

Pr 28. oktober er det meldt om 13 dødsfall som kan knyttes til den nye influensaen. Dødsfallene: Et barn og to kvinner fra Oslo, et barn fra Vest-Agder, en mann fra Hordaland, to menn fra Oppland, en mann fra Telemark, en tenåring fra Vestfold, tre kvinner fra Akershus og en dansk mann som oppholdt seg i Norge. Aldersgrupper: Av de omkomne er tre under 20 år. Fem er i aldersgruppen 20 - 40. Fire er i aldersgruppen 40 - 60. En er i gruppen 60 og over. Risikogrupper: Ti av de omkomne hørte til risikogrupper. De tre som ikke hørte til risikogruppene, var i aldersgruppene 20-40 og 40-60. Kilde: pandemi.no

ECMO

Extra corporal membran oksygenering ( uttales ekkmo) kan redde mennesker med kritisk lunge- og/eller hjertesvikt. Oksygenfattig blod hentes ut av kroppen, tilsettes oksygen, renses for karbondioksid og føres tilbake til pasienten. Maskinen fungerer som en "kunstig lunge" i en periode hvor pasientens lunger ikke fungerer.

Siste nytt