Svenske, tyske, franske og engelske politikere er mer skeptiske til lobbyister enn sine norske kolleger. Dette kommer frem i den europeiske undersøkelsen «A guide to effective lobbying in Europe», som er gjort av lobbyistene selv for deres pengesterke klienter.

Samtidig som denne undersøkelsen blir kjent, markedsføres eksstatsråd Bjarne Håkon Hanssen som den fremste partneren i det nye kommunikasjonshuset First House AS – der han skal hjelpe lobbyister i å påvirke politikere.

Bak undersøkelsen står det store lobby- og PR-selskapet Burson-Marsteller. Tilsammen 500 politikere i 15 europeiske land er spurt, og norske politikere skiller seg ut:

61 prosent av norske politikere ser positivt på lobbyister som «en konstruktiv del av beslutningsprosessen» og at det er «positivt med kompetansedeling». Til sammenligning svarer bare 47 prosent av EU-politikerne det samme.

En av fire svenske, britiske, danske, franske og tyske politikere mener lobbyistene har en «uheldig påvirkning av den demokratiske prosessen». I Norge mener bare derimot tre prosent av politikerne at lobbyisme er en fare for demokratiet.

–Blåøyde

–Norske politikere er nok mer lettlurte, og lar seg lettere forføre av makt og posisjon. De har ofte liten erfaring fra privat sektor, og har vært lite ute i markedet. Presset på europeiske politikere er mye større enn i Norge, og derfor har de nok utviklet en sunn skepsis, sier generalsekretær i Europabevegelsen og Norges mest erfarne lobbyist for Bellona i Brussel, Paal Frisvold.

–Jeg tror vi generelt er blåøyde, og undervurderer hvor langt noen er villig til å gå når det er store økonomiske interesser i bildet. Da lar vi oss lure i for stort omfang. Det er ingen grunn til å tro at vi i Norge har en høyere moral enn andre land, sier tidligere moderniseringsminister for Høyre og leder av konsulentvirksomheten til IBM i Norge, Morten Andreas Meyer.

Fra Stoltenberg til lobby

Tidligere helse- og omsorgsminister og arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen skal nå hjelpe lobbyister med å påvirke sine gamle regjeringskolleger. En av Stoltenberg-regjeringens mektigste politikere starter eget rådgivningsfirma med blant annet tidligere statssekretær Jan-Erik Larsen ved Statsministerens kontor.

–I Norge har vi en svært velutviklet korporativ kanal med tett kontakt mellom politikere og interesseorganisasjoner. Det preger svarene i Norge, sier Sigurd Grytten, administrerende direktør i Burson-Marsteller Oslo. Grytten representerte Arbeiderpartiet på Stortinget i 2000-2001. I september hyret han Carl I. Hagen som rådgiver, men nå får han ny konkurranse.

BM-direktøren tolker undersøkelsen dithen at norske PR-byråer har større gjennomslag enn sine kolleger i Europa.

–Det er jo litt smigrende, men jeg er egentlig overrasket over at PR-byråer ses på som lobbyister i Norge. I motsetning til i USA møter vi jo sjelden politikere på vegne av kundene, sier Grytten. Den vanligste teknikken i dag er at kundene selv møter politikerne, mens rådgiverne jobber i kulissene.

Røkke og Statoil

Politikerne mener det er energilobbyen som har mest innflytelse. Når Statoil-sjef Helge Lund, Kjell Inge Røkke eller LO-sjef Roar Flåten kommer på døren for å snakke om olje, energi og arbeidsplasser, er det ikke lett for politikerne å si nei. Den nest mektigste lobbyen er legemiddelindustrien og helsesektoren.

–I Norge er vi dessuten så stolte av å være størst. Når Statoil kommer på banen, er det nok mange politikere som strekker seg langt for å gjøre dem til lags, sier Frisvold.

De mest effektive til å påvirke politikerne er de frivillige organisasjonene. Flere av de nye statsrådene har allerede fått besøk fra organisasjonene på sitt kontor, bare noen dager etter at de begynte.

Bak lukkede dører

Ifølge politikerne er det største problemet til lobbyistene «mangel på åpenhet». 16 prosent av de norske politikerne svarer at den vanligste feilen er å tilby «uetisk bestikkelser», uten at dette blir utdypet.

Som moderniseringsminister og Høyre-statsråd var det Morten Andreas Meyer som innførte dagens karanteneregler, til tross for betydelig motstand. Han ble selv ilagt en tre måneders karantene før han startet i IBM

–Debatten om Bjarne Håkon Hanssen viser hvor viktig det var at vi fikk på plass et slikt regelverk for å unngå uheldig rolleblanding, selv om vi møtte motstand. Jeg blir meget overrasket dersom karanteneutvalget ikke pålegger Hanssen både karantenetid og saksforhold. Jeg synes definitivt det verdt å diskutere om reglene bør være strengere, sier Meyer.