Det var først da han slo at «Kari» skjønte at det var noe alvorlig galt med forholdet. Da hadde det vart i et par år og resultert i et barn.
–I ettertid ser jeg at jeg burde ha skjønt det mye før. Jeg burde ha skjønt at det ikke er normalt å bli bombardert med påstander om hvor dum og treg og tykk og lite attraktiv du er, og at han gjør deg en tjeneste ved å være sammen med deg.
Det er utrolig at «Kari» har havnet i et slikt uføre. Både på utsiden og på papiret er hun en tilsynelatende suksess. Hun har vært vellykket på skolen, i arbeidslivet og på andre arenaer. Likevel ble hun et offer for manipulatorens bombardement.
–Han fant mitt svake punkt.
Hennes suksess hadde nemlig hatt sin pris. For det første skyldes det at hun alltid hadde jobbet steinhardt for å innfri familiens ambisjoner og forventninger. Hun var alvorlig angrepet av «flink pike-syndromet», og brukte all sin tid og alle sine ressurser på å innfri forventningene. Det gikk på bekostning av et sosialt liv.
–Han hadde rett i at ingen ville ha meg. Jeg hadde ikke hatt noen kjæreste før jeg var godt voksen og møtte ham. Han var veltalende, eldre og trygg. Han innga tillit, og jeg trodde på hans versjoner av alt som hadde gått galt i hans liv.
Den nærmeste familien gjennomskuet mannen lenge før «Kari», og trakk seg unna. Han frøs ut hennes venner. Hun var helt alene igjen og så etter hvert ikke sine ressurser, men kun svakhetene, som han var veldig flink til å påpeke.
–Selv det at det var jeg som jobbet og tjente penger, klart han å vri det til at vi gjorde det vi var best til; jeg tjente pengene, og han disponerte dem.
Etter hvert så «Kari» hva hun var oppi. Hun gjenopptok kontakten med familie og venner og fikk styrke til å bryte ut av forholdet. På papiret er hun fri, i praksis er hun det ikke.
–Så lenge jeg har barn sammen med den mannen, kan jeg ikke bli fri. Ved manipulasjon og drapstrusler har han tvunget frem valg hos meg som jeg ellers ikke ville gjort. Han bruker barnet i sine manipulasjoner, og han har hele tiden som mål å gjøre livet mest mulig tungt og vanskelig for meg, siden jeg forlot ham. Av prinsipp sier han derfor nei til alt jeg ønsker og foreslår for barnet, selv om jeg har den daglige omsorgen. Løsningen for meg er derfor ofte blitt å foreslå det motsatte av hva jeg egentlig ønsker.
–Hva med rettsvesenet?
–Det nytter ikke. Jeg er utsatt for psykisk frihetsberøvelse. Det rammes ikke av noen lov, selv om det på mange måter rammer like hardt som den fysiske varianten. Samfunnet er bygget opp for å håndtere normale forhold, ikke som det mellom min eks og meg.
- Jeg ønsker minst mulig dialog med ham, dessuten vil en domstol basere seg på sakkyndige, som igjen vil støtte seg på inntrykk fra korte møter. Det er min veltalende eks’ hjemmebane. I kort tid kan han sjarmere og trollbinde alle – mange bruker lang tid på å avsløre hans rette jeg.
«Kari» brukte over to år.
–Men jeg skal aldri gå i samme felle igjen. Det har kostet dyrt, men jeg har lært. Tror jeg.