Ansatte på de lokale Nav-kontorene skulle få bedre tid til brukerne ved at en god del av saksbehandlingen ble flyttet over i spesialkontor – såkalte forvaltningsenheter. 1100 ansatte ble overført fra lokale kontor til disse enhetene. Denne delen av Nav-reformen skulle ikke bare føre til økt effektivitet – den skulle også føre til bedre kvalitet på avgjørelsene. Det siste har ifølge Riksrevisjonen ikke skjedd. Feilutbetalingene florerer.

Og nå går forskere ut og stiller spørsmål om forvaltningsenhetene i det hele tatt vil avlaste de lokale Nav-kontorene og dermed gjøre dem bedre i stand til å følge opp brukerne.

«Kafkask».

«Mens man var forespeilet at utskillelse av oppgaver til egne forvaltningsenheter skulle fungere forenklende og at ressurser skulle flyttes fra inntektssikring til oppfølging, synes realiteten å være det motsatte. Det har hindret tjenesteproduksjon, skapt restanser og gjort at oppfølgingsarbeidet har kommet kortere enn det kunne, og i enkelte tilfeller skapt et nærmest kafkask byråkrati hvor hverken saksbehandler, kontaktperson eller forvaltningen vet hvor saken ligger.»

Dette skriver forskerne Tone Alm Andreassen og Knut Fossestøl ved Arbeidsforskningsinstituttet i siste nummer av Tidsskrift for velferdsforskning. De er to av flere forskere ved sitt institutt og Rokkansenteret i Bergen som skal evaluere hele Nav-reformen på oppdrag av Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Saker «blir borte».

Halvveis i prosjektet, etter å ha fulgt fem Nav-kontorer i fem fylker og gått gjennom 104 intervjuer av ledere, tillitsvalgte og medarbeidere, tegner de et lite flatterende bilde av de nye spesialiserte enhetene.

«For fire av de fem kontorene har forvaltningsenhetene så langt ikke fungert avlastende, men i stedet forsinket saksbehandlingen og skapt restanser», skriver de.

Ifølge forskerne mener ansatte på ett av kontorene at etablering av forvaltningsenhet har tappet dem for trygdefaglig kompetanse slik at de sitter igjen med inkompetente saksbehandlere som gjør feil og bidrar til forsinkelser. Videre skildrer de problemer med å komme i kontakt med de ansatte i forvaltningsenhetene og saker som «blir borte.»

Gjøkunge.

På et annet kontor beskrives forvaltningsenhetene som en mastodont og gjøkunge, som headhuntet de flinkeste med trygdekompetanse gjennom tilbud om høyere lønn, skriver forskerne. Selv om de påpeker at bildet ikke er entydig negativt, og at problemer med treg saksbehandling og «logistikk som ikke fungerer» kan være et midlertidig problem, gir de klart uttrykk for skepsis til at denne delen av reformen vil virke etter hensikten når reformen er gjennomført.

«Om forvaltningsenhetene vil avlaste de lokale Nav-kontorene er mer åpent. De reduserer i begrenset grad arbeidet med ytelsessakene», skriver forskerne, og forteller at det lokale kontoret likevel må bruke tid på å klargjøre brukernes situasjon, innhente dokumentasjon, gjøre vurderinger og lage en innstilling.

Maktkamp.

Forskerne mener organiseringen av den nye etaten ikke er blitt slik Regjeringen og stortingsflertallet i utgangspunktet ønsket, men at man har fått en todelt etat slik tidligere ansatte i Aetat ville ha. Selv om de i utgangspunktet tapte kampen om å dele etaten inn i en pensjonsetat og en arbeidsetat, har de påvirket den indre organiseringen slik at utviklingen likevel har gått i denne retningen. Forvaltningsenhetene og spesialenhet Pensjon fatter vedtak og utbetaler alderspensjoner, uførepensjoner, rehabiliteringspenger, attføringspenger m.m., mens de lokale Nav-kontorene, styrt fra fylkesenheter, fokuserer mest på arbeid og aktivitet.