Lørdag skrev Aftenposten om omfattende medlemsrot i tros- og livssynssamfunn . En del muslimske menigheter skiller seg negativt ut. Hvert år får de redusert medlemsmassen med mange hundre etter fylkesmannens gjennomgang av medlemslistene.

Senaid Kobilica er hovedimam i Det Islamske Fellesskap Bosnia-Hercegovina, den største muslimske menigheten i Oslo og Akershus, med nærmere 9.000 medlemmer. Som en skinnende kontrast til medlemsrot står den bosniske menighetens kontroll på medlemmene. De har dermed få feilføringer sammenlignet med mange trossamfunn. I år ble 181 av 8.911 medlemmer strøket.

Årsaken er at menigheten presiserer overfor medlemmene at de ikke kan være registrert mer enn ett sted. De oppsøker dem de vet besøker andre moskeer og kommuniserer med andre menigheter. To er ansatt for å holde orden på medlemslistene.

– Vi vil ikke år etter år få denne innvendingen fra fylkesmannen som viser at man ikke er ryddig, sier Kobilica. Han er også daglig leder i Islamsk Råd Norge.

Ordenssans.

Han mener at erfaringer fra opprinnelseslandet kan forklare hvorfor noen muslimske menigheter har god kontroll med medlemslistene, mens det andre steder er mye rot. Den bosniske menigheten har ifølge imamen tatt med seg ryddighet fra Bosnia, hvor de i 120 år har vært vant til en institusjon som har fungert under den bosniske stor-muftien.

– Hva sier du til at fylkesmannen har slettet ett av tre medlemmer i to muslimske menigheter?

– Ett av tre? Det er altfor mye. Dette er så alvorlig at vi må ta det opp i Islamsk Råd Norge. Jeg liker ikke å lese eller høre at noen spekulerer i hvorfor muslimer roter med dette. Det er viktig for muslimer at vi tar tak i det. Noen trenger hjelp til å rydde opp, sier han.

– Tror du noen menigheter bløffer bevisst?

– Vanskelig å si, men dette er ikke bra.

Han påpeker at mye av arbeidet i de muslimske menighetene er basert på frivillighet, og at det dermed ikke alltid er like lett å gjøre alt etter boken. Men siden det her er snakk om å samarbeide med staten, og det gjelder statlige penger, mener han dette krever en seriøs innstilling.

– Muslimske menigheter må forstå at vi er en del av systemet.

Han synes det er merkelig at rotet gjentar seg år etter år – i godt etablerte menigheter.

– De tar det ikke alvorlig, de tar ikke ansvar.

– Hva slags inntrykk gir medlemsrotet?

– Det gir et dårlig inntrykk. Mange reagerer på rotet. De opplever at når noen ikke gjør jobben bra, gir det et dårlig inntrykk av alle muslimer.

Menighetene må skjerpe seg

FOTO: Møller, Line

Kari Vogt, religionsforsker ved Universitetet i Oslo, sier det er to mulige forklaringer på hvorfor noen av de muslimske menighetene oppgir langt flere medlemmer enn de får godkjent hos fylkesmannen.

– Enten er det forsøk på bevisst svindel, eller det er rot. Jeg heller litt til det siste, sier Vogt.

Hun har i flere år forsket på og skrevet flere bøker om muslimske menigheter i Norge. Vogt mener at noen av de store menighetene som har vært etablert her i en årrekke, har en vel avslappet holdning til å holde orden i medlemslistene.

– Det kan også virke som om noen menigheter prøver seg, fordi dette gir økonomisk gevinst, sier hun.

Vogt vil ikke unnskylde noen, men minner om at medlemsrot også har skjedd i Den norske kirke og i politiske ungdomsorganisasjoner.

– Det er all grunn til å påpeke dette overfor menighetene. De må skjerpe seg.