Terrormistenkte personer i Norge vil heretter kunne havne på amerikanernes terrorliste. FBI-basen inneholder allerede 400.000 personer som er mistenkt eller dømt for terrorisme.

Amerikanerne har i lang tid ivret for et tettere samarbeid. Men Norge har i likhet med flere europeiske land vært skeptiske ut fra personvernhensyn.

– Vi har hatt møter med amerikanere, og avtalen er i sluttfasen. Men den er ikke inngått ennå, og derfor er det litt tidlig å si så mye, sier informasjonssjef Martin Bernsen i PST.

– Det Aftenposten her skriver, er helt nytt for meg. Det er naivt å tro at amerikanerne vil gi Politiets sikkerhetstjeneste tilgang til opplysninger fra Terrorist Screening Center uten å få noe igjen, sier direktør i Datatilsynet Georg Apenes.

Ved Terrorist Screening Center i Nord-Virginia har amerikanerne bygget opp en verdens mest avanserte databaser i krigen mot terror.

Her ligger opplysninger om personer som er kjent for eller «mistenkt for å ha vært engasjert i gjennomføring, planlegging, bistand eller andre aktiviteter relaterte til terrorisme», ifølge senteret.

I dag brukes basen først og fremst av amerikanske grensevakter, flypasskontrollører samt politi- og sikkerhetsmyndigheter.

Alle flypassasjerlister – også til og fra Norge – blir sjekket mot «terroristlisten» til USA.

Databasen har tidligere fått hard kritikk i USA. En internkontroll avdekket at både ekteskapsbrytere, narkotikasmuglere og ulovlige innvandrere havnet på listen over potensielle terrorister. Samtidig viste det seg at en rekke kjente terrorister ikke var registrert.

– Få norske saker.

PST understreker at man er svært opptatt av både hensynet til personvern og hvordan USA vil bruke dataene. Ifølge PST er det for Norges del svært få saker det er snakk om.

– Vi utveksler informasjon med flere land, men vi er av prinsipp veldig forsiktige med å kommentere konkrete land eller hva samarbeidet går ut på, sier Bernsen.

– Dette skaper selvfølgelig utfordringer for nordmenns personvern. Vi legger til grunn fra at PST holder seg innenfor sine fullmakter, og at Stortingets kontrollutvalg passer på. Vi må bare stole på at kontrollmekanismene fungerer, sier avdelingsdirektør Leif T. Aanonsen i Datatilsynet.

Databasen var et hjertebarn for president George W. Bush. Senteret har 350 ansatte som sjekker personer over hele verden. Selv kaller de seg for «encounters», fordi de anser seg å være en spydspiss i krigen mot terror.

Antallet navn i databasen er mer enn femdoblet siden 2004. Hver dag blir det gjort flere tusen søk mot databasen på anmodning fra flyplasser, politi og ulike amerikanske sikkerhetsinstitusjoner. Ifølge senteret har de 50 «treff» hver dag.

Etterretning.

Et hovedproblem er at mye av informasjonen er basert på etterretningsarbeid, og de færreste sakene er noen gang prøvd for retten.

Statistikken blir offentliggjort med jevne mellomrom, og kritikerne har hevdet at den gir inntrykk av USA står overfor en større terrortrussel enn det som er reelt.

I tillegg er den blitt bruk som argument for å forsvare et enormt pengeforbruk når Kongressen har vedtatt budsjettene.