De lovet skattelette til giverne. Men de er ikke registrert for dette hos skattemyndighetene. Styrelederen drev inntil nylig Norstiftelsen for «trengende barn». Men ikke én innsamlet krone er gått til barn.

Mandag kveld samlet fire jenter seg på Asker Videregående skole. De har båret bøsser for det de trodde var en veldedig organisasjon. Nå er de ikke så sikre lenger.

«Mye å tjene.»

Stiftelsen Rainbow Care Foundation (RCF) har hengt opp lapper på de fleste videregående skoler i det sentrale østlandsområdet med teksten «Mye penger å tjene for russen».

&ndash ;De hadde planer om å bygge et barnehjem i Bangkok i Thailand, og etter hvert også ett i Oslo, for vanskeligstilte barn. Mer fikk vi ikke vite. Da vi gikk rundt med bøssene, var det en del naboer som reagerte på at det var tynt med informasjon. Da begynte vi selv å lure, sier Marie Bredesen (17). Sammen med Martine Gabor (16), Nora Vinsand (17), Martine Børsum Haugen (17) og tre foreldre, skal hun levere fra seg pengene de har samlet inn. Men bare om de får mer informasjon.

Jentene ble lovet 25 prosent av pengene, men ble oppfordret til ikke å fortelle det videre til giverne. «Folk vil gi mer om de ikke vet om det&raquo,; lød tipset.

Norstiftelsen.

Det er ikke mer enn to år siden styreleder i RCF, Torje Refsnes Gulbrandsen, drev en lignende stiftelse. Norstiftelsen drev med «innsamling av midler til barn i nød», og høsten 2007 skrev Dagbladet en rekke artikler om den. Den var ikke sertifisert av Innsamlingskontrollen eller Fylkesmannen, slik det ble påstått. Ifølge en artikkel i Kapital tidligere i år, viser regnskapene til Norstiftelsen at ikke ett eneste øre faktisk gikk til barn. Alt gikk til å betale et callsenter og administrere stiftelsen. Norstiftelsen ble tvangsslettet 2. juli i år av Lotteri- og Stiftelsestilsynet.

Rainbow Care.

I august i år søkte Torje Gulbrandsen om å få registrert en ny stiftelse; Rainbow Care Foundation. Stiftelsestilsynet hadde en del innvendinger, for eksempel mot at «Stiftelsen Rainbow Care Foundation» og «Stiftelsen Torjes Foundation» brukes om hverandre i stiftelsespapirene. Reviderte dokumenter ble levert, og 14.september i år ble RCF registrert. Heller ikke den er registrert hos Innsamlingskontrollen – et frivillig register som fører kontroll med medlemmenes regnskap, og som går god for kvaliteten til organisasjonen.

Ingen informasjon.

Hverken på nettsidene, i brosjyrer eller på direkte forespørsel kan RCF dokumentere hva pengene de samler inn rent faktisk går til.

– De utnytter oss som er russ. De utnytter at vi ikke er like skeptiske som voksne, sier Marie Bredesen.

Aftenposten er med da jentene er kommet til kontoret til RCF og nervøse og utålmodige sitter og venter i en sofa. Ved skrivebordet står mannen de har hatt kontakt med om bøssene, og hvis telefonnummer er oppgitt på lappene de har delt ut. Han er ikke prosjektleder, som lappene sier, men en frivillig som kun har jobbet for stiftelsen et par uker. Han har armene i kors, og ser alvorlig ned i gulvet når de forteller om sine mistanker.

– Altså, pengene går til syke barn på barneavdelingen, vanskeligstilte barn og sånt, prøver mannen seg.

– Men hva konkret betyr det? Hvor i Bangkok skal dette bygges? Er det påbegynt? Dere må ha noe mer proft enn «trengende barn», sier jentene. Mannen vet ikke. De kan ringe styreleder Gulbrandsen.

Han finner også frem en pamflett hvor det står at «et av våre største støtteprosjekt nå for tiden foregår i Bangkok, Thailand. Her jobbes det med å få etablert et barnehjem for å hjelpe foreldreløse gatebarn og andre trengende barn i området», samt en del fakta om Thailands areal og befolkning.

Styrelederen svarer ikke på telefonen. Til slutt får de tak i han som virkelig er prosjektleder, Alexander Johansson. Men heller ikke han kan hjelpe med konkret informasjon. Prosjektet skal være i gang, men hvor og med hvem, må de snakke med styreleder Gulbrandsen om.

– Vi har flere tusen kroner vi skal levere fra oss her, men vi vil ikke gjøre det før vi vet hvem som får dem, sier Marie.

Ingen kontakt.

Johansson påpeker at de ikke eier bøssene, og henviser igjen til Gulbrandsen og nettsidene.

Aftenposten har prøvd å komme i kontakt med stiftelsen på alle telefonnumre som oppgis: Et av numrene fører til en frivillig som ikke vet noe om arbeidet, et annet til en kvinne i Ålesund som hevder aldri å ha hørt om RCF. Kundesenteret er frakoblet, og nummeret i telefonkatalogen er til en automatisk svarer som ber deg prøve igjen senere. Det eneste stedet man kan finne telefonnummeret til styreleder Gulbrandsen, er i Enhetsregisteret i Brønnøysund. Der står han oppført med telefonnummeret til Norstiftelsen.

Skattelette.

På nettsidene sto det også inntil nylig at ved donasjoner over 500 kroner får du igjen på skatten, såfremt du oppgir personnummeret ditt. En rekke veldedige organisasjoner utløser slik skattelette, men ifølge Skatteetaten står ikke RCF på denne listen. I går var informasjonen fjernet fra nettsidene, og prosjektansvarlig Alexander Johansson sier det hele beror på en misforståelse, og at den biten av prosjektet er lagt på is.

– Beklager.

Russejentene har ikke lenger tro på stiftelsen. De oppfordrer all annen russ til å holde seg unna og beklager at de har samlet inn penger for dem.

– Vi skjønte etter hvert at dette bare er tull. De har ingen planer, kunne ikke vise frem noen oversikt over prosjekter eller avtaler og søknader de har fått godkjenning for. Det er så useriøst som det kan være, sier Bredesen, og legger til:

– Vi jentene synes det er veldig trist at vi har gått rundt og mottatt penger som åpenbart går til andre formål enn det vi har lovet. Vi vil ikke beholde pengene vi fikk, men gi dem til en veldedig organisasjon – en vi kjenner fra før.