Ordningen med årlige nasjonale tilsyn av skoleeierne, altså kommunene, ble innført i 2006 etter at de internasjonale undersøkelsene PISA og TIMMS hadde vist at kvaliteten på læringsmiljøet i norsk skole ikke var i pakt med det norsk skole antok om seg selv.

Forutsetter kontroll.

Opplæringsloven krever at skoleeierne følger krav om at elever sikres likeverdig undervisning med høy kvalitet. Lovverket forutsetter at skoleeierne har systematisk kontroll av opplæringen de tilbyr barn og unge i kommunen eller fylkeskommunen.

Temaet for det fjerde nasjonale tilsynet i vår var om skoleeierne og private skoler har et godt nok system for å organisere elevene i grupper. Blant annet ble klassestørrelse og lærertetthet sjekket. Elevene skal for eksempel ikke være adskilt i forhold til faglig nivå, kjønn og etnisitet. 2009: Nesten 70 prosent av kommunene som ble kontrollert hadde avvik i forhold til lovens krav, mens bare 30 prosent av de private skolene sviktet i forhold til gruppeinndeling.

Erik Bolstad Pettersen, divisjonsdirektør i Utdanningsdirektoratet, har ansvar for tilsynene. Hans forklaring på at de private skolene kommer bedre ut enn de offentlige, kan skyldes at disse skolene bruker et felles system for internkontroll utarbeidet av Kristne friskolers forbund. Han understreker at privatskolene som er blitt undersøkt i tilsynet er så få, at resultatet kan være tilfeldig.

Null bedring.

–Det er de vedvarende avvikene hos et klart flertall av kommunene som er det mest alvorlige i funnet i de nasjonale tilsynene. Opplæringsloven blir brutt på et eller flere punkter, sier han. –Det er ingen sterk nedgang i avvik siden det første tilsynet i 2006. Vi kan ikke si oss fornøyd hverken med elevenes rettssikkerhet eller se at kvaliteten på opplæringen tilfredsstiller Stortingets minimumskrav. Tilsynene viser også at evnen til å rette opp avvikene er svak.

De nasjonale tilsynene av skolene har vist at kommuner mangler forståelse for at de har samme plikt til å vite hva som skjer i klasserommene som på sykehjemmene. Kvalitetskrav og kontroll av opplæringen er svak dersom kommunene ikke har skolefaglig kompetanse i administrasjonen: 2007 og 2008: 90 prosent av skoleeierne oppfylte ikke kravene om tilpasset opplæring og spesialundervisning. Videregående skoler manglet kontrollsystem som sikrer at elevene får timetallet de har krav på. 2006: 70 prosent av kommunene manglet interne kontrollsystemer som sikrer at elevenes rettigheter i grunnskolen følges opp.

Nasjonale prøver har også gitt ny kunnskap om norsk skole. Erik Bolstad Pettersen sier at svakere resultater og større ulikhet enn forventet har ført til at utdanningsmyndighetene må stille spørsmål om hvordan regelverket for opplæringen fungerer.

* Blir det fulgt?

* Blir det forstått?

* Er det fornuftig?

Erkjennelsen er entydig: Opplæringsloven er hverken tilstrekkelig kjent eller forstått av det store flertall av landets skoleeiere og rektorer. Og brudd på regelverket fører ikke til konsekvenser.

–Kommunene har plikt til følge opplæringslovens krav, men på grunn av lovens skjønnsmessige karakter blir ikke kravene i loven godt nok forstått av dem som skal følge den. Avvik får sjelden konsekvenser for skoleeierne, sier Pettersen.

Det er ikke kommunenes størrelse som er utslagsgivende for om loven etterfølges, det er ofte holdningen til opplæring som er avgjørende. Tross mange små kommuner har Sogn og Fjordane mange gode lokale skolemiljø og scorer høyt i Nasjonale prøver.