Sørlandets kompetansesenter har utført en studie blant barn som fikk påvist adhd fra 1991 1999. Resultatene viser at de fleste av dem har klart seg svært bra.

- For de fleste går det bedre enn mange ser ut til å anta, sier klinisk nevropsykolog Terje Bjelland ved Sørlandet kompetansesenter til Fædrelandsvennen.

Sammen med kolleger har han forsket på 65 unge i Vest-Agder, som i alderen fire til 16 år fikk diagnosen adhd på 1990-tallet ved Birkelid kompetansesenter i Songdalen fra 1991 til 1999. Alle sammen fikk medisiner i kombinasjon ved annen oppfølging.

- Særlig de som har fått medikamenter og samtidig hatt et tett samarbeid mellom hjem og skole har hatt en bra utvikling, sier Bjelland.

Undersøkelsen kartlegger 42 av de 65 ungdommene gjennom intervjuer foretatt mellom fem og 15 år etter at de fikk diagnose og startet medisinering. 32 unge fikk man enten ikke tak i eller ønsket ikke delta.

40 av dem som ble undersøkt har hatt en positiv utvikling, utfra såkalte CGAS-målinger («The Childrens's Global Assessment Scale»). To av de spurte hadde litt tilbakegang.

- Medisinene, foreldrene og hesten reddet meg

Marlene Grimstad fra Kristiansand fikk diagnosen adhd ved Barne- og ungdomspsykiatrisk da hun var 16 år. Hun ble født med sugekopp og var urolig allerede som baby.

- Hva er lykke for en som ikke har det noe greit? Jeg var redd hele tiden, redd for andre. Fryktelig nærtagende. Lei meg. Sint. Ikke det at jeg er lykkelig hele tiden nå. Med Ritalinen kan jeg plutselig tenke at jeg kan frelse verden, og så bli lei meg når jeg skjønner at det kan jeg jo ikke. Men det går fort over, sier Grimstad.

Livet endret seg totalt med god oppfølging, bruk av Ritalin og full innsats på hesteryggen.

- BUP fulgte meg ikke opp i det hele tatt. Det var medisinen, foreldrene og hesten som reddet meg, sier Grimstad.

- Mer spontan nå enn før

Skolegangen var det litt for sent å rette opp. I samarbeid med Nav håper hun å gjøre ferdig videregående og kunne jobbe med vanskeligstilte barn og unge.

- Før var jeg ustrukturert. Hodet var rotete. Det var som å ha en trommel i magen. Alt ble annerledes da jeg begynte på Ritalin. Før hadde jeg vanvittig sterk fantasi. Jeg dagdrømte veldig mye om hvor flink jeg var til det jeg ikke mestret i hverdagen. Jeg savner fantasien min. Men jeg husker første gangen jeg kunne sitte stille en hel time. Det var deilig å kunne forstå andre og følge med i samtaler.

Hun har hatt kjæreste i tre år. «Han er så rolig og snill». Hun har egen bil og billån. Faren hjelper å holde styr på penger og nettbank. Hun har ingen planer om å trappe ned bruken av tabletter.

- Den ekte meg er den med tablettene. Da føler jeg meg mer vel. Jeg roer meg og kan omgås andre. Faktisk er jeg mer spontan nå enn før. Jeg var så avhengig av trygghet at mine foreldre måtte forberede meg ett år i forveien på ferier vi skulle på. Fortsatt trenger jeg trygge rammer, men blir ikke like skremt av forandringer.

- Kan ikke generalisere

Anegen Trillingsgaard er dansk nevropsykolog ved Aarhus universitetssykehus, og en internasjonalt anerkjent adhd-forsker. Hun mener det er vanskelig å generalisere innen gruppen av adhd-barn.

- Vurderingen av hvordan det går med adhd-barna har metodemessige svakheter, og konklusjonene kan ikke generalisere til hele gruppen av barn og unge med adhd, sier

Ifølge henne vet man at legemidler virker effektivt på adhd i godt og vel sju av ti tilfeller – så lenge barna er i behandling. Men de har ofte andre vanskeligheter i tillegg, som medisinen ikke virker på – og hvor det anbefales pedagogiske og psykologiske metoder i tillegg.

- Det er flott at det har gått bedre med disse unge enn man ville forutse ut fra internasjonale langtidsundersøkelser, hvor mange barn ikke har fått behandling. Man vil forvente at det går bedre med en gruppe, som er utvalgt fordi de responderer godt på medisin. De er passe ydmyke i sine konklusjoner, men det bør de også være, sier Trillingsgaard.