Siden den siste uken i juni har politiet brukt en lang rekke etterforskningsmetoder for å pågripe flest mulig bakmenn for narkotikahandelen i hovedstaden. Og finne flest mulige lagre hvor narkotikaen oppbevares. Aksjonen har bevisst holdt en lav profil.

Politiet har konsentrert seg om omsetningsplassene på Vaterland i Oslo og langs nedre del av Akerselva fra Grønland til Grünerløkka.

– Narkotikasituasjonen i Oslo er ille. Selv veteraner i politiet, med 30 år i gamet, er forbauset over de store mengdene med narkotika som er i hovedstaden nå, sier politiinspektør Einar Aas, sjef ved seksjon for organisert kriminalitet i Oslo politidistrikt.

Lager.

Ved hjelp av spaning, etterforskning, informanter i miljøene og andre virkemidler har politiet i Oslo siden juni:

• Avslørt et titall lagerplasser for narkotika. Ved flere av lagrene er det pågrepet bakmenn og penger i kontanter.
• Pågrepet en rekke sentrale bakmenn i narkotikanettverk i Oslo som er sentrale innførere.
• Beslaglagt cirka ti kilo heroin (hvorav to store beslag)
• Beslaglagt et titall kilo amfetamin.
• Gjort beslag av flere hundre kilo hasj.

90 personer.

– Vi har brukt hele spekteret av metoder vi har tilgjengelig, sier Aas.

Av hensyn til etterforskningen vil han ikke gå konkret inn på hvor i Oslo lagrene ligger, hvordan politiet har funnet dem eller hvordan de var sikret. Etter det Aftenposten erfarer skal politiet ved flere anledninger ha vært bevæpnet.

Selv om han ikke kan tallfeste nøyaktig hvor mange bakmenn som er pågrepet i aksjonen til nå, sier Aas at flere sentrale personer i innførselen og omsetningen av narkotika i hovedstaden, sitter i varetekt. Dette er både nordmenn og personer fra flere opprinnelsesland, også Norge.

– Vi har til enhver tid rundt 90 personer i varetekt ved vår seksjon, og mange av disse er pågrepet for narkotikakriminalitet, sier han.

Stor pågang.

Men på tross av at politiet siden juni har aksjonert for å slå ut sentrale aktører en etter en, merkes det liten endring på gatesalget. Politiet opplever at selgerne lett etterfyller markedet med nye mengder narkotika når noe beslaglegges, og mener det kan tyde på at det finnes flere narkotikalagre i hovedstadsområdet.

– Vi opplever at prisene på stoffet er like lave og innførselen og tilgjengeligheten er like stor selv om vi pågriper mange bakmenn og beslaglegger store mengder. Det er et tegn på at det innføres en betydelig mengde narkotika til Oslo, sier Aas.

Etter at aksjonen startet mener politiet de har fått et godt bilde av narkotikasituasjonen i hovedstaden. Salget er offensivt og aggressivt. Kjøp og salg blir opplevd som risikofritt.

– Narkotikasituasjonen i Oslo er spesiell. Store mengder av alle stofftyper er lett tilgjengelig. Siden salget er offensivt ønsket vi å finne ut hvorvidt det var et monopol med én eller to store aktører for salget, sier Aas.

Men slik var det ikke. Ifølge politiet organiseres narkotikaomsetningen i Oslo gjennom personer fra syv ulike opprinnelsesområder: Nord-Afrika, Vest-Afrika, Balkan, Baltikum, Midtøsten, Pakistan og Nederland.

– I løpet av høsten har vi oppdaget at det er kort avstand, ofte bare ett eller maks to salgsledd, mellom de som innfører narkotikaen og de som selger både på kilo og hektonivå, sier Aas.

Aksjoner hemmet.

Aas mener at bekjempelsen av organisert narkotikakriminalitet har vært i et vakuum de senere årene, til tross for at både Riksadvokaten og Politidirektoratet har sagt at det er en hovedprioritet for politiet.

– Det er svært ressurskrevende etterforskning og store saker å drive gjennom, ofte i to rettsinstanser over flere år. Samtidig har politikonflikten gjort at motparten, bakmennene, har fått muligheten til å etablere seg, sier Aas.

Aksjonene fortsetter utover vinteren.

– Jeg mener narkotikakriminalitet er mye av selve limet til annen organisert kriminalitet. Men jeg mener at denne situasjonen i Oslo lar seg løse. Det er målet, sier han.