Fredag i 16-tiden skjedde det igjen, denne gang på linje 1 mellom stasjonene Gulleråsen og Gråkammen.

Det trekkes i nødbremsen, og taggerne tar seg ut av vognen når toget har stoppet. Deretter tagger de den ned og stikker av.

- Denne gangen var det åtte ungdommer som sto bak hærverket, sier informasjonssjef Bjørn Rydmark i Oslo T-banedrift til Aftenposten.no.

- Ren pøbelvirksomhet

Det er langt ifra første gang nødbremsen blir brukt til dette formålet.

FOTO: Falch, Knut

- Dette er i perioder et ganske vanlig problem hos oss, sier han til Aftenposten.no.

Ifølge Rydmark blir T-banevogner tagget ned flere ganger i uken. For å rengjøre vognene må disse tas ut av drift, vanligvis i «minst to-tre dager».

Han er svært oppgitt over hærverket.

- Taggingen er et konstant gnagsår, og for meg fremstår disse gjerningene som helt uforståelige. Det er ren pøbelvirksomhet, og det er vanskelig å gardere seg mot. Vi kan ikke ha vakter på hvert eneste tog, sier han.

Taggere på «utveksling»

Årlig koster hærverket Oslo T-banedrift rundt 30 millioner kroner. Ifølge Rydmark er det likevel passasjerene som får den største byrden.

- Togene blir jo forsinket, og folk kommer ikke dit de skal, sier han.

I mange tilfeller klarer ikke politiet å ta de skyldige. Taggingen er ofte over i løpet av få minutter, og politiet rekker derfor ikke frem.

I forbindelse med fredagens episode på linje 1 klarte imidlertid politiet å ta to av gjerningsmennene. Begge var svenske.

- I disse miljøene driver man med utveksling, og mange norske taggere drar også til utlandet for å driver hærverk. Vi har hatt besøk av taggere fra stort sett hele Europa, sier Rydmark.

Koster kommunen 70 millioner

Stasjonssjef Bjørn Hansen ved Sentrum politistasjon er godt kjent med tagge-problematikken på T-banen.

- Vi ser mange tilfeller der det blir trukket i nødbremsen. Faktisk var det to episoder på fredag. Sent på kvelden ble også en T-banevogn ved Holmen stasjon tagget ned med samme fremgangsmåte, sier han til Aftenposten.no.

I forbindelse med denne episoden ble to ungdommer fra Østlandet pågrepet.

- Hvorfor gjør de dette?

- Det er et godt spørsmål, dette koster jo tross alt Oslo kommune rundt 70 millioner kroner i året. Taggerne vil imidlertid ikke snakke med oss, og det gjør at vi må bygge opp sakene selv, sier han.

- Det virker som taggerne har pekt ut Oslo Sporveier som hatobjekt, legger Hansen til.

Godt planlagt

Ifølge stasjonssjefen har det den siste tiden vært en økning i taggetilfeller i sentrumsnære områder, noe som også gjelder tagging av T-banevogner. Han mener «aksjonene» er nøye planlagt.

- De har brukt vegger som øvingsmodell før de tagger ned vognene. Tegninger av vognene ligger tilgjengelig på Internett, og de bruker disse til å planlegge hvilken «piece» de skal lage, sier Hansen.

- Det er også kjent at taggerne i Europa drar på «utveksling» til andre land. For eksempel kommer kjente taggere til Norge for å være med på konkrete aksjoner, sier han.