Og styret i selskapet Uniol i Fredrikstad, som produserer 1. generasjons biodiesel, søker gjeldsforhandlinger.

Stortingsvedtaket om avgift på biodiesel har allerede fått negative ringvirkninger i norsk næringsliv.

Da Ap-politikerne forsvarte avgiften, sådde mange tvil om miljøeffekten av 1. generasjons biodiesel, som i første rekke er laget av planteolje. De snakket i stedet varmt for 2. generasjons biodiesel, som skal kunne lages av trevirke. Og de la inn 140 mill. kr. på statsbudsjettet til forskning på slik biodiesel.

Xynergo, med Norske Skog på eiersiden, har hatt planer om å bygge et produksjonsanlegg for 2. generasjons biodiesel som skulle stå ferdig i 2014. Nå sår teknisk direktør Gjermund Røkke tvil om fremtidsplanene:

–Vi er nødt til å ta en tenkepause og se på konsekvensene av vedtaket, sier han. –Vi må drøfte det internt i selskapet og med styret.

Røkke antyder at 2014 uansett vil være i tidligste laget.

Han sier at bevilgningen til forskning «kan være en hjelp for oss i begynnelsen på en lang vei». Men innføring av avgift på biodiesel vil veie mye tyngre i negativ retning.

–Vi opplever at myndighetene har satt veldig ambisiøse mål når det gjelder utslippsreduksjoner. De målene kan ikke bare overlates til markedet. Det må settes inn en rekke tiltak. Når biodrivstoff ikke er lønnsomt, men likevel et bra virkemiddel, må det være et samspill mellom rammebetingelsene og det næringslivet kan bidra med, sier Røkke, som ikke tror siste ord er sagt om avgiften.

Søker akkord.

I Uniol vedtok styret i går å søke tingretten i Fredrikstad om en akkordløsning, som forsøk på å unngå konkurs. Det forteller styrets leder Øystein Haslum.

Han sier eierne er innforstått med at deres kapitalinnskudd på 225 mill. kr. er tapt. Bedriften har lån på 150 mill. kr. i en østerriksk bank, som gjeldsnemnda nå må gå i forhandlinger med.

–Dere har gitt en serie sterke uttalelser til norske medier denne uken, som har fått stor oppmerksomhet, og de fleste trodde vel at dere nå var konkurs. Kan dere anklages for å ha utnyttet situasjonen til å skaffe dere et bedre handlingsrom?

–Jeg ser at Regjeringen har signalisert at vi kanskje har krisemaksimert. Men når man ikke har penger, er det krise. Det er først nå vi har fått rådgivere inn som har lansert muligheten for gjeldsforhandlinger. Med en ny forretningsplan, og kompensasjon for bortfall av inntekter vil eierne kunne gi en ny vurdering. Vi kjøper oss tid, og har helt på tampen fått en dialog med Næringsdepartementet.

–Hadde dere fått til dialogen uten oppmerksomheten i media?

–Vi visste faktisk ikke om instituttet for tvungen akkord. Denne muligheten fikk vi skissert søndag. Vi har hele tiden bare kommunisert ut de faktiske forhold. Og vi er fortsatt avhengig av å få inn penger, sier Haslum.

Han gjør det klart at muligheten for lønnsomhet ligger i salg av 100 prosent biodiesel, fordi man da kan selge direkte til kunden, uten å gå om oljeselskapene for å få innblanding i vanlig diesel.

Men han er like klar på at salget ikke er lønnsomt når avgiften kommer på toppen. En akkordløsning hjelper ikke på dette: markedet forsvinner uansett når kundene heller kjøper vanlig diesel.

Vil møtes.

Høyre, KrF og Venstre skrev i går et nytt brev til statsminister Jens Stoltenberg med forespørsel om et møte. De ønsker, som part i klimaforliket, å «drøfte oppfølgingen av de forpliktelser partene har påtatt seg i avtalen og i de etterfølgende avklaringer».

De tre partiene minner samtidig om at de ikke har fått svar på et annet brev til Stoltenberg, sendt en drøy uke tidligere.

Statssekretær Torbjørn Giæver Eriksen ved Statsministerens kontor sier at de regner med å sende svar på forespørselen førstkommende mandag.