Beboerne har fått endelig avslag, men nekter å reise frivillig. På Fagerli ventemottak i Nannestad står aggresjonen skrevet på veggene. Fagerli er det ene av landets to ventemottak for asylsøkere som har fått endelig avslag på søknad om opphold i Norge. Mottaket er rett og slett et tilbud om tak over hodet mens asylsøkerne venter på utsendelse.

Men mange blir boende i månedsvis, noen ganger årevis. Mens de venter vokser frustrasjonen. Mot Norge. Mot de ansatte. Mot romkameratene.

Nylig tok beboerne i bruk Facebook og Twitter for å fortelle om håpløsheten sin og hva som skjer på innsiden av veggene på ventemottaket. Departementet er på sin side kjent med problemene og vurderer nå hele ventemottakordningen.

TV–er smadret

Mens Aftenposten treffer mottakslederen, kommer beskjeden om at enda en splitter ny flatskjerm på TV-stuen er blitt smadret av en beboer.

I går bodde det 97 menn på mottaket, men dette varierer fra uke til uke, ifølge mottaksleder Audun Fiskum. Han forklarer at årsaken til at mange blir boende lenge, ofte har med hjemlandet å gjøre.

–Noen land tar ikke imot borgere som selv ikke ønsker å returnere til hjemlandet. De krever frivillig hjemkomst, sier Fiskum.

Avdelingsdirektør Svein Arne Hansen i Politiets utlendingsenhet forteller at en annen årsak til at mange blir værende er at politiet ofte ikke har noen sikker identitet på personene.

–Da vet vi heller ikke hvilket land de skal til, og har derfor ikke lov å sende dem ut. Dessuten kan det, når vi har identiteten, ta lang tid å få hjemlandet til å akseptere å ta vedkommende tilbake, sier Hansen.

FOTO: Espedal, Jan Tomas

Seks måneder

–Vi blir behandlet som dyr her. Vi får dårlig mat, vi bor mange menn på trange rom, og vi får ikke gå til legen når vi trenger det, sier Nazer Mosar Zadeh (30).

Han er fra Iran og kom til Norge i 2006. Nå har han bodd på mottaket i seks måneder, og han forteller at forholdene gjør ham syk i hodet.

–Hvis du hadde bodd her hadde du skjønt hvorfor TV-er knuses og folk blir aggressive. Måten vi behandles på skaper kriminalitet, sier Zadeh.

Det nikkes og Zadeh viser et videoopptak av en romkamerat som for noen uker siden kuttet seg opp og forsøkte å begå selvmord. Blodet rant og ble av beboerne brukt til å skrive ut raseri mot Norge på veggen.

Vil ikke hjem

Alle Aftenposten møter på mottaket hevder at saken deres er blitt feilbehandlet av UDI og klageinstansen UNE. De mener at de ikke har fått mulighet til å forklare seg skikkelig, og de fleste forteller at det er umulig for dem å returnere til hjemlandet. Av 120 personer som bodde på mottaket i fjor gikk 20 med på frivillig hjemsendelse.

–Jeg er politisk flyktning. Jeg forlot ikke familien min for å ha det sånn som jeg har det her. Men reiser jeg hjem, blir jeg drept. Derfor blir jeg heller her, men det er nesten ikke noe bedre enn å være død, sier Hisein Killashi (50).

Også han er fra Iran. Han har bodd på ventemottaket i snart ett år.

I løpet av de siste ukene har asylsøkerne tatt i bruk Facebook og Twitter for å fortelle omverdenen om hvordan de har det:

«At Fagerli, a man got crazy and threw the two TVs out through the window. Sooner or later tragedy will come»

«Many go mad. The situation is so dangerous. I sit in my room most of the time»

Akutt behov

–Livssituasjonen for beboerne på ventemottakene er blitt så ekstrem at det var et akutt behov for å få ut informasjon, sier Rune Berglund Steen.

Han startet Facebook-gruppen «Ventenytt – livet på ventemottakene». Berglund Steen har arbeidet med asylsøkeres situasjon i mange år. Tidligere blant annet som fagsjef i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS), men nå i den relativt nystartede asylorganisasjonen Grenseland.

Han påpeker at selv om dette er mennesker som har fått avslag på sine asylsøknader, har mange vært gjennom mye før de kom hit til landet. Ifølge Berglund Steen er det mye oppdemmet frustrasjon og fortvilelse som tyter ut når fire voksne menn bor på samme, trange rom.

–Vi er nå langt over en etisk grense for hvordan vi kan behandle mennesker. Man oppnår ikke at folk reiser hjem ved å behandle dem på denne måten. Folk må bygges opp for frivillig retur, ikke bygges ned, mener Berglund Steen. Hans vurdering er at i den grad noen forlater vente-mottakene, så er det for å forsvinne inn i en illegal, papirløs under-verden i Oslo.

- Skal være et minimumstilbud

–Ventemottakene er krevende å drive nettopp fordi de som bor der ikke har lovlig opphold og ikke har utsikter til å få bli i landet. Derfor har de også begrensede rettigheter, sier Bente Engesland, kommunikasjonsdirektør i Utlendingsdirektoratet (UDI).

Hun understreker at det er snakk om et minimumstilbud som skal være helt enkelt, men forsvarlig, og at alle som bor der er pålagt å forlate landet.

–De får tak over hodet, akutt helsehjelp når de trenger det, mat tre ganger om dagen og 100 kroner i lommepenger i uken.

Engesland forteller at de er kjent med at det er utfordringer på ventemottakene, og at de jevnlig fører tilsyn.

–Ventemottakene evalueres nå av departementet, og det mener vi er bra, sier hun.

Ifølge Engesland ser UDI det som en av sine fremste oppgaver å få beboerne til å samarbeide om frivillig retur. UDI har også noen prosjekter på gang i forhold til det.

–På Lier får de som samarbeider om retur et tilbud om arbeidstrening, engelskkurs og enkel IKT-opplæring. Målet er å ruste dem til å komme hjem igjen, sier hun.