-
Aftenposten skrev mandag om avviste asylsøkere som forteller at de behandles som dyr og som reagerer med aggresjon mens de sitter på ventemottakene. Men det er veldig få som reiser hjem frivillig.FOTO: ILLUSTRASJONSØRN E. BORGEN
Vil belønne land som tar imot asylsøkere
Mer bistand til land som samarbeider om hjemsendelse av avviste asylsøkere, og mindre til land som ikke samarbeider. Slik tenker flere på Stortinget.
AV: john hultgren olga stokke
Hvordan skal Norge hindre at asylsøkere som har fått endelig avslag blir boende på ventemottak?
I Aftenpostens reportasje fra Fagerli ventemottak i Akershus i går forteller flere beboere om en vanskelig situasjon.
Mottaksleder Audun Fiskum forteller at det ofte er hjemlandet som er årsaken til at mange blir boende lenge. Noen land tar ikke imot borgere som selv ikke ønsker å returnere. De krever frivillig hjemkomst.
Lokkemiddel.
Derfor mener flere stortingspolitikere at Norge kan ta i bruk økonomiske midler.
Høyres Trond Helleland mener det er naturlig å vurdere landenes samarbeidsvilje i sammenheng med norsk bistand.
Fra Eritrea, Etiopia og Somalia kommer det tusenvis av asylsøkere til Norge. Til disse landene kan det være vanskelig å gjennomføre tvangsretur for asylsøkere som har fått endelig avslag.
Samtidig er Norge et av de største giverlandene til land på Afrikas Horn. Ifølge Norad betaler Norge i år 270 millioner kroner i humanitær hjelp til Kenya, Somalia, Eritrea and Etiopia.
–Hvis et land som mottar bistandsmidler sier at det ikke tar imot egne borgere, så får vi heller redusere bistanden til det landet for å få det til å inngå en avtale. Norge kan bruke bistandsmidlene som forhandlingskort. Og bistanden kan fungere både som pisk og gulrot. Vi kan gi mer til land som åpner for å ta imot, og vi kan straffe land som ikke gjør det, sier Høyres Trond Helleland.
Senterpartiets Ola Borten Moe er heller ikke motstander av å se bistandsmidler og hjemsendelse av asylsøkere i sammenheng, men han advarer mot å true land med bistandskutt.
–Jeg er ikke negativ til at vi har en slags kobling, men det er viktig at det ikke fremstår som en form for utpressing. Vi bør bruke mer bistandsmidler i de landene hvor vi i dag ikke har noen samarbeidsavtaler, for å få utarbeidet slike avtaler. På den måten kan vi målrette bistandsmidlene mer på en måte som gjør det lettere for dem å returnere, og aller helst at de ikke drar i utgangspunktet, sier han.
Vil se på det.
Statssekretær Pål Lønseth (Ap) i Justisdepartementet sier forslaget skal til vurdering.
–Vi må vurdere ytterligere tiltak, og dette er noe av det vi vil se på. Belønning høres fint ut, men det er ikke uproblematisk at noen land vil få mindre hvis andre får mer. Vi erkjenner at det sitter for mange personer i ventemottak, og det største problemet er at noen sitter der for lenge. Det som ofte ikke kommer frem er at det er folk som har fått endelig avslag, og som plikter å returnere frivillig, sier Lønseth.
Skal friste til hjemreise.
Det innebygde dilemmaet i spørsmål om ventemottak er at de ikke skal være for komfortable.
De skal tvert imot være et minimumstilbud som skal gjøre det fristende å reise til hjemlandet.
De frustrerte stemmene i gårsdagens artikkel får ikke mye støtte hos politikerne.
–Desperasjon har aldri vært noen grunnlag for opphold i Norge, og vil heller ikke bli det. På den annen side har jeg ingen problem med å forstå at dette er en svært krevende livssituasjon for mange, over tid er den uverdig, og vi skulle helst ikke hatt det sånn. Men vi kan ikke ha et system der vi gir folk opphold hvis de nekter å følge lovlige vedtak lenge nok, sier Ola Borten Moe.
Heller ikke Per-Willy Amundsen (FrP) ser grunn til å forbedre forholdene.
–Jeg har vanskelig for å forstå kritikken mot mottakene, for det er klart at disse tidligere asylsøkerne skulle returnert frivillig. Frp mener tvert imot at det skal bli fullstendig umulig for dem å forlate mottakene før de blir sendt tilbake til hjemlandet. Vi vil også i langt større grad tvangsreturnere. Det er ikke aktuelt å gjøre mottakene bedre, sier Amundsen.
Geir Jørgen Bekkevold (KrF) mener måten ventemottakene er organisert på går på verdigheten løs.
–Det kan virke som om bare man gjøre det kummerlig nok, tror man at de reiser hjem. Sånn er det ikke. Vi må fylle hverdagen deres med et innhold som er knyttet opp mot yrkesrelatert kompetanse.
Bekkevold mener at Fagerli ventemottak bør kunne tilby det samme som Lier ventemottak, der det pågår et prøveprosjekt med opplæring i engelsk og data.
–Dessuten mener jeg at IOM (International Organization for Migration) burde være representert på ventemottakene for å motivere folk til å returnere til hjemlandet. Situasjonen er akutt, Regjeringen må gjøre noe nå. Den kan ikke gjemme seg bak at den har etablert et utvalg som skal vurdere ventemottakene, sier Bekkevold.
Les også
Siste fra seksjon
-
Glemte brekket - bil og båt trillet i vannet
Båten skulle riktignok på vannet, men også bilen havnet på sjøen. Uhellet skjedde ved Blakstad brygge i Asker søndag ettermiddag.
27 mai 2012 17:16
På forsiden akkurat nå
Siste nytt
Mest lest
Tollerne leverte tilbake beslaglagt marihuana
En 40 år gammel mann ble fratatt 30 gram marihuana da han ankom Norge etter en tur til Nederland. Nå har tollerne gitt ham stoffet tilbake fordi han innførte det som medisin.
To drap står uoppklart: «Det er folk som vet, men ikke forteller»
Politiet sliter med å få tillit og innpass i utenlandske miljøer.

