Det skjer voldsomme endringer i norsk juletreproduksjon. Ikke bare har den flyttet fra skogen til jordet – det gode, gamle grantreet er også på vei ut.

I år regner Arnt Stensholt med at 70 prosent av juletrærne han selger, er vanlig norsk gran. 30 prosent er edelgran. I fremtiden blir sannsynligvis bare 20 prosent vanlig norsk gran, mens edelgranen tar 80 prosent.

Fjelledelgran, som vokser vilt i Canada, er i ferd med å overta markedet. Norske forskere har i over ti år hentet frø hjem og jobbet systematisk for å finne frem til hvilken art som er best egnet her. De har satset på tre arter fjelledelgran, som på tross av navnet er nærmere furu enn vår hjemlige gran.

Selv går Stensholt mot strømmen. Til jul satser han på vanlig gran.

–Jeg har hatt edelgran et par år, men jeg savner lukten av gran. Hvert år ser jeg meg ut et tre som jeg er tidlig ute og merker. Men når jeg skal hente det, pleier det bare å være stubben igjen.

Før dyrket Stensholt korn og poteter på jordet. Det er det slutt på. Juletrærne har overtatt. Det er mye mer lønnsomt.

–Det er kanskje politisk galt at det er mer lønnsomt å dyrke juletrær enn mat på jordet, men det er sånn det er blitt. Jeg har ikke dårlig samvittighet for det. Andre dyrker diesel på jordet. Og vi ødelegger ikke jorden. Etter at vi har felt trærne og ryddet og pløyd, er jordet minst like godt som før.

Og så planter de enda flere trær. I år planter han og kompanjongen Yrjan Fevang mellom 70.000 og 100.000 trær på rundt hundre mål egen og leid jord.

–Skal du drive rasjonelt, nytter det ikke å rote inni skogen. Da må trærne dyrkes på jordet, akkurat som i Danmark. Vi er små i forhold til dem. I forhold til noen i Rogaland også, sier Stensholt.

Men de kommer etter i Vestfold. Og flere andre steder i landet. Juletre er en vekstnæring.

–Vi kunne solgt dobbelt så mange trær som vi gjør. Ute i Europa er etterspørselen enorm, sier Stensholt.

Steinar Haugse er daglig leder i Norsk Pyntegrønt, og han konstaterer at juletreet seiler i medvind i norsk landbruk. I år regner han med at 1,5 millioner juletrær blir stukket i jorden som små planter. Det er 50 prosent flere enn for fire år siden.

–Det gir en omsetning på 70.000-80.000 kroner pr. dekar over seks til åtte år. Med 35.000 i driftsutgifter sitter bonden igjen med 40.000 kroner. Annen jordbruksproduksjon som korn eller gress går bare så vidt i pluss, sier Haugse.

Mye jobb.

Stensholt tror ikke det er lenge til han og kompanjong Yrjan Fevang kan leve av sesongvaren. Det høres ut som et godt liv med to måneders jobb hvert år!

–Det er nok dessverre litt mer. Slapper du av i denne bransjen, blir de største trærne fem-seks meter. Det blir de aldri hos oss, sier Stensholt.

–Hvis du skal ha kvalitetstrær, er det mye jobb med juletreet. Hvert eneste tre må klippes og stusses en gang i året fra det er én meter høyt. Det må skje om vinteren. Om sommeren skal det gjødsles og sprøytes.

–Den siste høsten skal alle trær gås gjennom og merkes etter kvalitet. Jeg vurderer og merker hvert eneste ett.

Og så skal det hugges og pakkes i november og begynnelsen av desember.

I år begynte de å felle trær 10. november og holder på til ut i desember.

De siste vogntogene med trær til det tyske markedet gikk i midten av november. I Danmark begynner de store produsentene å felle trær allerede i oktober.

Danske forbilder.

Stensholt og kollega Yrjan Fevang syntes det var for galt at lastebilene kom dundrende forbi gårdene deres utenfor Sandefjord, fullastet med juletrær fra Danmark. Kunne danskene, så kunne de, mente de to.

Inspirert av et prosjekt i regi av fylkesskogmester Ellen Finne om å utnytte jordarealer som er mindre egnet til matproduksjon, plantet de sine første juletrær i år 2000.

Og de fant ut at danskene var flinkere enn dem.

–Jeg plantet tusen fjelledelgran rundt gården. Og fikk like mange veipisker. Ingen – absolutt null – kunne brukes som juletrær. 500 meter unna har jeg senere plantet en annen art fjelledelgran, og den står fint som bare det.

–Men det er ingen tvil om at vi er konkurransedyktige og helt på høyde med danskene når vi tar jordene i bruk. Ikke minst kan vi levere ferskere trær siden vi begynner å hugge en måned etter dem. Enda godt det ikke er snø. Da er det tungt og vanskelig å felle juletrær, sier Stensholt.

Lang ventetid.

Fem-seks år etter at de plantet sine første juletrær, skulle Stensholt og Fevang begynne å cashe inn; de skulle selge hjemmeavlede juletrær.

–Men det var ikke noe system for salget. Dermed stiftet vi selskapet vårt og laget et salgslag. I tillegg til produksjon på egen og leid jord kjøper vi trær av bønder mange steder i fylket som vi pakker og selger, sier Stensholt.

–Det er noe av grunnen til at produksjonen har tatt av de siste årene. Vi har fått et mer profesjonelt og tilrettelagt salg, sier Haugse.