Les også

I sin tale i Oslo rådhus tok Barack Obama opp de store filosofiske spørsmål: Kan krig være rettferdig? Når kan krig begrunnes moralsk?

Med utgangspunkt i sitt personlige dilemma som øverstkommanderende for verdens største militærmakt og fredsprisvinner, fastslo Obama at to sannheter må forenes:

1. Noen ganger er krig nødvendig.
2. Krig er uttrykk for menneskers feilbarlighet

Obama påpekte at han selv er «et levende bevis på ikke-voldens kraft», ettersom hans presidentskap aldri ville vært mulig uten Martin Luthers ikke-voldelige kamp for svarte amerikaneres rettigheter, men påpekte også dens begrensninger.

- En ikke-voldelig bevegelse kunne aldri ha stoppet Hitlers armeer. Forhandlinger kan ikke overbevise al-Qaidas ledere om å legge ned våpnene. Å si at styrke noen ganger er nødvendig, er ikke ikke et kall til kynisme. Det er en erkjennelse av historien, sa Obama.

- Han gjør det ikke enkelt for seg selv

Professor Jan Svennevig ved Universitetet i Oslo er ekspert på retorikk. Han mener Obamas tale var preget av «stor kommunikativt mot».

- Med det mener jeg at han gjør det ikke enkelt for seg selv. Han velger å ta tak i vanskelige spørsmål, og å være konkret. Talen begynner med det vanskeligste av alt: «Jeg er sjefen for de militære styrkene. Vi er i krig. Våre soldater kommer til å drepe, og vil bli drept».

Obama kunne valgt et betydelig enklere utgangspunkt for talen, mener Svennevig. Presidenten viser også stort mot med sitt valg av meningsmotstandere, påpeker han.

- Han tar personlig stilling til alvorlige filosofiske spørsmål ved å vise til størrelser som Martin Luther King og Gandhi og si: «Jeg mener noe annet. Noen ganger må man gå til krig for å beskytte freden.» Det ville vært mye enklere å argumentere mot mindre populære eller karikerte motstandere, som for eksempel Bush, sier han.

Ifølge Svennevigs analyse begynner talen politisk med krigen i Afghanistan, den blir deretter filosofisk, og avsluttes religiøst, nærmest forkynnende.

- Han tør å ta i bruk de store ordene. Han tør å snakke om kjærlighet, om tro, om det gudommelige, på en sterk og tydelig måte. Det bærer preg av at han har mot til å trekke frem de store spørsmålene, og han får det til å fungere, uten at det blir hult, patetisk eller latterlig. Han går sterkt ut, og får det til å bære, sier Svennevig.

Han tør å snakke om kjærlighet, om tro, om det gudommelige, på en sterk og tydelig måte. Det bærer preg av at han har mot til å trekke frem de store spørsmålene. Professor Jan Svennevig

- En av de virkelig store talene

Professor Ole Moen mener Obamas tale var «formfullendt, både i fremføring og i innhold».

- Jeg tror denne talen vil gå inn i historien som en av de virkelig store talene i Nobelprisens historie. Få har vel fremført en Nobel-tale på mer overbevisende vis, sier historikeren til Aftenposten.no.

- Obama satte det hele i en ideell sammenheng, samtidig som han snakker om en realpolitisk verden. Han avviser den kløften som finnes mellom idealister og realister som er veldig fremtredende både i USA og i Norge, og det synes jeg er veldig befriende, sier han.

Moen mener Obama implisitt viste at han mener krigen i Irak ikke er en rettferdig krig.

- Nettopp ved å utelate krigen i Irak i sin tale, sa Obama implisitt at han mener krigen i Irak ikke er en rettferdig krig, slik Afghanistan er det, sier Moen.

- Hvordan vil Obamas tale bli mottatt i USA?

- Flere la vel merke til at Obama sa «people of America» før han sa «people of the world». Men jeg mener dette med at fredspristildelingen skulle være politisk beklemmende for Obama, er noe pressen har funnet på, sier Moen.

Jeg tror denne talen vil gå inn i historien som en av de virkelig store talene i Nobelprisens historie. Professor Ole Moen

- En perfekt balansert tale

Også retoriker og kommunikasjonsrådgiver Kjell Terje Ringdal var mektig imponert over Obamas tale.

- Ut ifra situasjonen, der Obama nok var i en ubalanse på grunn av kritikken mot at han hadde fått prisen, var nok dette en av hans beste og viktigste taler. Det er en perfekt balansert tale der han tar utgangspunkt i en forsvarsposisjon men lykkes i å argumentere for grunnleggende amerikanske verdier, sier han.

Ringdal tror talen først og fremst var ment for et amerikansk publikum. Obama ville vise at er villig til å kjempe for amerikanske verdier.

- Dette er en tale av en tøff due, sier Ringdal.

Han mener at Obama følger et klassisk talemønster med fortid, nåtid og fremtid.

- Det er grovstrukturen som man må kunne litt om, for å skrive en så god tale. Samtidig har han med de små historiene, som også er viktige virkemidler. Han viser også at han er raus, han nevner andre fredsprisvinnere og deler øyeblikket med dem.

Ringdal, som har lang erfaring fra amerikansk politikk etter å ha ledet det årlige Washington-seminaret i lang tid, mener at Obama klarte å rettferdiggjøre at han mottar årets Nobels Fredspris.

- Det er en klok og nedtonet tale. Den er dyp og prinsipiell. Det er ikke «Yes, we can»-talen, men dette var heller ikke anledningen for det. Det er en god tale fra USA til verden. Hadde jeg vært amerikaner, hadde jeg vært stolt, sier Ringdal.

Dette er en tale av en tøff due. Kjell Terje Ringdal