Har du tips om dette temaet? Send en e-post til journalist Tone Tveøy Strøm-Gundersen.

–Vi styrte oss selv, helt uten ansvarlige voksne. Jeg tok ikke innover meg at adskillelsen var vond. Vi trodde det var normalt å ikke se foreldrene våre.

Fra hun var seks måneder til hun var 15 år, bodde Målfrid Braadland i Taiwan. Foreldrene fulgte kallet. Datteren bodde på internat mens de misjonerte.

–Der og da var det nok vanskeligst for de barna som sa at det ikke var normalt å være uten foreldrene. Det ble verre av å vise følelser, sier hun.

Alene

I går presenterte forskningsstiftelsen IRIS (International Research Institute of Stavanger) resultatene av spørreundersøkelse om oppvekst og skolegang blant norske misjonærbarn i utlandet, i perioden 1950 til 2000. Mange har hatt gode opplevelser ute, i form av flerkulturell bakgrunn og høy toleranse. Men undersøkelsen viser også at et betydelig mindretall har hatt negative opplevelser. Blant annet knyttet til langvarig opphold på internat:

• Barn mellom 5 og 10 år hadde kontakt med foreldrene mellom en og tre ganger i året.

• Barn over 10 år hadde enda mindre kontakt med foreldrene sine.

–Det er langt under det som er forsvarlig for denne aldersgruppen, sier Terje Lie, forsker ved IRIS og ansvarlig for undersøkelsen.

Mange av de spurte i undersøkelsen holder likevel fast ved at separasjonen fra foreldrene ikke ga dem sterke negative reaksjoner.

–Det kan også tolkes som om de holder fast ved de positive opplevelsene de hadde der og da, sier Lie.

Det tror også Ellen Marie Steen (31), som bodde seks år i Taiwan, to av dem på internat.

–Min forståelse av min egen barndom er blitt endret. Før følte jeg det bare var positivt, men nå i ettertid kommer de negative følelsene, de negative opplevelsene, sier hun.

Misjonærbarn som bodde på internat rapporterer om mer helseplager enn dem som ikke bodde på internat.

Seksuelt misbruk

Undersøkelsen viser at syv prosent av dem som har svart rapporterer at de ble utsatt for seksuelle overgrep. Ytterligere to prosent svarer at de ikke husker og forskerne tror derfor det reelle tallet er høyere. Svært få fikk hjelp og støtte i forbindelse med overgrepene. Lite ble gjort for å stoppe krenkelsene. Og mange fortalte ikke om overgrepene i det hele tatt. Bak sto andre medelever, lærere, internatpersonell og misjonærer.

–Historier om overgrep er rapportert til misjonsorganisasjonene i 20 år. Jeg synes unnskyldningen for dette kommer for sent. De kunne handlet tidligere, sier Ellen Marie Steen.

En stor andel av misjonærbarna rapporterer at de ble mobbet. Mobbingen ble utført av lærere, av personale og av medelever.

Norske misjonærer i Kina på begynnelsen av 1900-tallet. Bildet er fra boken «Å flytte fjell. En personlig reise i Asia», skrevet av Aftenpostens tidligere Asia-korrespondent John Einar Sandvand.

FOTO: Privat

Generelt konkluderer forskerne med at misjonærbarn nå har mer psykiske plager enn den norske befolkningen for øvrig.

Også flytteprosessen tilbake til Norge har skapt vanskeligheter for mange. 62 prosent følte seg som fremmede da de kom tilbake til Norge.

Samtidig understreker flertallet av de spurte positive sider ved å bo utenfor Norges grenser: Viktig ressurs i voksenlivet. Viktig i yrkeslivet. Viktig for foreldrerollen. Mer toleranse.

–Vi har gode opplevelser fra å ha vokst opp i en annen kultur og mange positive erfaringer i forhold til åpenhet og toleranse, sier Ellen Marie Steen og Målfrid Braadland.

Ofret

Det Norske Misjonsselskapet (NMS) og Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) beklager sterkt det mange misjonærbarn har vært utsatt for.

–Vi kan ikke ha det slik at barn blir ofret på misjonens alter. Derfor må vi ta opp hele komplekset om hvordan kallet blir formidlet, sier Ola Tulluan i Norsk Luthersk Misjonssamband.

Han mener undersøkelsen avdekker en kontrast mellom de kristne idealene og ordningen for misjonærbarna.

–Vi har sviktet i å legge til rette for barna. De skulle ha trygge rammer, men ble utsatt for en betydelig grad av omsorgssvikt. Vi beklager dypt det som har skjedd, sier han.

Generalsekretær Kjetil Aano i Det Norske Misjonsselskap lover en grundig gjennomgang av undersøkelsen og tiltak.

–Det er bra at organisasjonene erkjenner at misjonskallet gikk ut over foreldrekallet, og at de beklager det. Jeg håper dette vil føre til bedring, sier Målfrid Braadland.