Les også:

Usikker på rekruttering av helsearbeidere

Grunnkurselevene på helse- og sosiallinjen ved Sogn videregående skole får neppe problemer med å skaffe jobb når de er ferdig med utdanningen sin. Spørsmålet er hvor mange som velger pleie- og omsorgssektoren.

Maria Halnes (16) vil bli hudpleier, Lidia Hrec (16) planlegger å bli helsesekretær, Ailin Lindgren (16) vil bli sykepleier. Bare Aleksandra Krasikova (17) vurderer å bli helsefagarbeider, den nye tittelen til hjelpepleiere og omsorgsarbeidere, som det blir aller størst behov for.

– Når du velger helse og sosial, kan du hjelpe folk over hele verden. Vi kan jobbe i barnehage, sykehus, mange plasser, sier 17-åringen.

Må har flere fagfolk.

Høyskolene og universitetene legger nå planer for hvordan de kan ta imot «yngrebølgen» i årene fremover. Men også etterspørselen etter personer med fagutdanning fra videregående skole vil øke sterkt, spesielt på grunn av «eldrebølgen».

Utdanningsforsker Per Olaf Aamodt ved Nifu-Step advarer mot å tro at høyere utdanning er hele svaret på Norges arbeidskraftbehov.

– Vi må ikke bli så enøyd opptatt av høyere utdanning at vi ikke ser at vi trenger flere på videregående nivå. Det er viktig å se på dette balansert, og tenke på hvilken kompetanse vi trenger, sier Aamodt.

Han får støtte fra forskningssjef Nils Martin Stølen i Statistisk sentralbyrå. For ja: det er behov for flere høyt utdannede i årene som kommer. Men prognosene for 2025 viser også at vi trenger flere med fullført fagutdanning fra videregående skole.

– Det gjelder spesielt helsefagarbeidere, bygg og anlegg og en del tjenesteytende yrker. Det er også behov for flere fagutdannede innen industrien. Spesielt innen helsefagene ser vi at mange begynner å nærme seg pensjonsalderen. Derfor øker behovene klart, sier Stølen.

Ifølge Statistisk sentralbyrå er helsefagarbeiderne den yrkesgruppen i helse- og omsorgssektoren vi trenger aller flest av de neste tyve årene. I 2030 er det ventet en underdekning på 41.500 helsefagarbeidere og 13.000 høyskoleutdannede sykepleiere, under gitte forutsetninger. Byggenæringen ventes å trenge over 30.000 flere i 2025 sammenlignet med i år, ifølge SSB.

Er master lykken?

– Hele næringslivet vil slite med å få tak i arbeidskraft så lenge det eneste budskapet som gis til ungdom, er at de må ha en mastergrad eller to. Du må nærmest være universitetsutdannet for å leve lykkelig og få et langt liv. Men vi trenger også fornuftige, praktiske mennesker med et godt hode som har fagutdanning fra videregående. Retorikken må synliggjøre at det finnes flere veier til et godt liv, sier Jørgen Leegaard, direktør for kompetansepolitikk i Byggenæringens Landsforening. Byggenæringen har bedt forskningsstiftelsen Fafo beregne hvor stort behov byggenæringen vil ha i fremtiden. Tallene er ikke klare.

– Men vi tror vi har behov for at 6–7.000 ungdommer velger bygg-og anlegg på videregående skole hvert år. Søkertallene i år lå rundt 4.300. Vi ligger hele tiden etter, sier Leegaard. For hver nye høyskoleutdannede bygningsingeniør, trengs cirka syv fagutdannede fra videregående innen byggenæringen, anslår Leegaard.

Samtidig sliter de videregående skolene med stort frafall, spesielt på yrkesfagene.

Maria Halnes (16) tror jobben som helsefagarbeider betyr mange tunge løft.

– Yrket har kanskje ikke så høy status. Det er en myte at det bare dreier seg om stell. Kan hende forandrer elever mening etter å ha vært i praksis i løpet av utdanningen? sier lærer Eli Holtemoen.