• Flere oppdrettsanlegg har måttet gjennomføre omfattende nødslakting av laks.

    FOTO: ARKIVANDERS MARTINSEN

Bryter miljøkrav, slipper unna straff

Hvert fjerde oppdrettsanlegg har så mye lus at det bryter Mattilsynets grenser. Men bare ett selskap har fått tvangsmulkt.

Les også:

Det var bare en notis i nyhetene i forrige uke – neste års fiskekonkurranse i sjøørret er avlyst. Den prekære situasjonen med enorme mengder lakselus i sjøen i norske fjorder, gjør at sportsfiskerne i Norges Jeger- og Fiskerforbund valgte å avlyse konkurransen for første gang.

Bak notisen ligger det miljøorganisasjonene frykter kan bli en økologisk og økonomisk katastrofe. I april reiser laksesmolten ut i fjordene på vei mot havet, og må gjennom områder med enorme mengder lakselus fra oppdrettsanleggene. 7-8 små lus betyr døden for en liten laks. Mattilsynet, oppdrettsnæringen og fiskeri- og miljømyndighetene kjemper mot klokken.

Fortsatt økning

Nye målinger for november måned, som Mattilsynet fikk på bordet før helgen, viser at antallet lakselus fortsetter å øke i norske oppdrettsanlegg.

Hvert fjerde oppdrettsanlegg i Norge har fortsatt flere lus på laksen enn det Mattilsynet tillater.

På hver laks ble det i snitt funnet to lus, noe som er 30 prosent mer enn for en måned siden. Dette er dramatiske nyheter for en av Norges viktigste og mest inntektsbringende næringer.

Oppdretterne har brukt 500 millioner kroner det siste året på kostbare avlusningstiltak, og neste år koster lusekrigen en milliard kroner. Men siden alarmen gikk tidligere i høst, har det gått fra vondt til verre. Dermed kan oppdretterne bli tvunget til en storstilt slakting av laks, med de store økonomiske konsekvensene det vil få for en av Norges viktigste næringer.

Får ikke bot

De ferske tallene for november viser at hvert fjerde oppdrettsanlegg her i landet måtte gjennomføre avlusningstiltak som følge av at de hadde mer lus på fisken enn miljøreglene tillater. Men en rundspørring Aftenposten har gjort til alle Mattilsynets regioner, viser at Mattilsynet nesten aldri velger å gi bot.

Så langt i år er det bare ett oppdrettsselskap som har fått dagbøter. 12 selskaper har fått varsel om tvangsmulkt.

I forrige uke kom det frem at ett av selskapene som har fått varsel om bot, er selskapet Sinkaberg-Hansen hvor fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen eier rundt 10 prosent av aksjene til en verdi av minst 18 millioner kroner. Allerede nå er det klart at selskapet ikke vil få dagsbøter på 260000 kroner siden selskapet har gjennomført de tiltakene som Mattilsynet har bedt om.

Tiltak virker ikke

En av årsakene til at bare ett selskap har fått bot, er at de fleste oppdrettsselskapene retter seg etter kravene fra Mattilsynet. Problemet er imidlertid at tiltakene virker stadig dårligere. Lakselusen er i ferd med å bli resistent, etter at enorme mengder avlusningsmidler er brukt de siste årene.

–Vi er bekymret. Stadig flere steder ser vi at behandlingen ikke fungerer så godt. Derfor har vi satt i gang flere tiltak, sier assisterende tilsynsdirektør i Mattilsynet, Ole Fjetland. Ved siden av slakting, har flere oppdrettere allerede blitt pålagt mer testing av resistensen, hyppigere telling og forbud mot å transportere fisk med mye lus i brønnbåter med åpne ventiler.

Blekemiddel

Når lakselusen har lært seg å tåle medisinen, regnes hydrogenperoksid som det siste og mest effektive virkemiddelet. Det var denne væsken som oppdrettslaksen til fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen i forrige uke ble badet i. Hydrogenperoksid brukes til blant annet hårblekemiddel, konservering av mat, bunnstoff på båt og for å forhindre blødninger. Det er også tatt i bruk for å forhindre at marmoren i den nye Operaen blir både gul, grønn og brun.

Den samme væsken ble også brukt av terroristene til å lage bombene som ble brukt i terrorangrepene i London. Både tysk og britisk politi har avslørt det de mener er planlagte terroraksjoner ved hjelp av hydrogenperoksid, noe som har ført til at flyreisende ikke får ta med seg drikke, kremtuber og flasker om bord på fly.

Utsetter beslutning

Regjeringen åpnet tidligere i høst for at lakseoppdretterne skal få produsere fem prosent mer laks neste år, men fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen varslet denne uken at hun har utsatt beslutningen om økt produksjon til hun ser hva som skjer.

Les også

Siste fra seksjon

Oppdrett av laks

Eksporten av laks økte med 2,4 milliarder kroner eller 29 % til 10,7 milliarder kroner i første halvår 2009, og er blitt en av Norges desidert viktigste inntektskilder. I år har Regjeringen gitt 65 nye konsesjoner for lakseoppdrett. Norsk institutt for naturforskning anslår at det er mellom seks og ti ganger for mye oppdrettslaks i merdene langs kysten, i forhold til hva forskerne mener er bærekraftig. Nå står ca. 350 millioner laks i norske oppdrettsanlegg. Lakselus Lakselus er en marin parasitt av gruppen hoppekreps, som lever av slimet, huden og blodet til fisken. Omfanget av lakselus er tredoblet siden i fjor, og er en av flere trusler mot de gjenværende villaksstammene i Norge. Har et bredt hode som brukes som sugekopp, og hunnene kan bli 10 mm lange når de fylles med egg. Til bekjempelse brukes stort sett kjemikalier og medisiner i fiskefôr eller vann, men lusen er nå i ferd med å bli resistent en rekke steder i landet. En biologisk metode er å sette inn leppefisk som for eks. berggylt. Kjemikaliene mot lakselus virker dårligst om vinteren på grunn av lav sjøtemperatur.

Flere bilder

Klikk på grafikken for større bilde.

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Mest lest

- Hvorfor forteller ikke mediene hva en ikke-vestlig innvandrer koster?

Hver ikke-vestlige innvandrer koster Norge rundt 4,1 millioner kroner i snitt i livsløpet, skriver Finansavisen.

Pornosensorene har Kinas mest bisarre jobb

Blant verdens mest spesielle skrivebordsjobber, er nok kontrollen av ulovlige pornofilmer som florerer rimelig fritt i Kina.

Tjenester