Les også:

Siden 1997 har Norge og Kina møttes årlig for å diskutere menneskerettigheter. Vanligvis ledes møtet av toppolitikere fra hvert land. Men i år har kineserne bestemt seg for å amputere dialogen ved å sende en embetsmann som delegasjonsleder.

–Viseutenriksminister He Yafei, som tidligere har stilt for kineserne, skal heller være med statsminister Wen Jiabao til klimatoppmøtet i København. De fant ingen som kunne erstatte ham, og møtet skjer derfor på embetsnivå, sier seniorrådgiver Monika Thowsen i Utenriksdepartementet, som koordinerer den årlige dialogen fra norsk side.

Dette betyr at statssekretær Gry Larsen, som var ment å lede den norske delegasjonen, heller ikke kommer til å delta på møtet.

–Det er klart at dette vil påvirke dialogen. Møtene vil få en innskrenket agenda, men vi vil jo bevare arbeidsgruppene og de andre samtalene, sier Thowsen.

«Avtale» med USA

I år, som før, vil dialogen deles opp i fire arbeidsgrupper, der rettighetene til minoriteter, arbeidere, arresterte og innsatte blir diskutert. Amnesty International Norge vil delta på de to sistnevnte gruppene. Generalsekretær John Peder Egenæs ser med bekymret blikk på at den politiske ledelsen nå er borte.

–Vi hører jo at det har en pragmatisk forklaring, men jeg frykter og tror at dette er et signal om at kineserne ikke synes dialogen er like viktig som før, sier han.

Han legger til at mye har skjedd siden 1997 når det gjelder Kinas maktposisjon i verden.

–Tidligere ble de med på dialogen for å unngå kritikk. Nå ser det ut til at de har inngått en avtale med USA om å unngå menneskerettighetskritikk for at kineserne skal bidra til å redde verdensøkonomien, og da er ikke slike dialoger like viktige, sier han.

–Viktig dialog

Mye tyder på at dialogen er viktigere for Norge enn for Kina, sier Egenæs.

–Kineserne har jo utsatt datoen flere ganger i år. Men fra norsk hold er dette ett av få formelle kontaktpunkter med Kina, og jeg frykter at det er en av hovedgrunnene til at Norge fortsetter å ha den, selv om de ikke har de store resultatene å vise til, sier han.

Men jusprofessor Liu Huawen ved Chinese Academy of Social Sciences er uenig. Han har nylig vært i Norge på studietur, og er sterkt opptatt av menneskerettighetene i Kina.

–Det er et stort behov for å forbedre situasjonen. Men det må skje innenfra, ikke ved at andre land kritiserer oss. Derfor er slike dialoger som den vi har med Norge veldig viktige, sier han, og legger til at dagens unge jurister i Kina har langt større kunnskap om menneskerettigheter enn hva som tidligere var vanlig.

–Det er viktig å fokusere på det som er positivt, også, sier han.