- Helst skulle jeg jobbet som vekter, flyvert eller konduktør, men det er ikke så mange jobber der ute nå. Foreløpig har jeg ikke fått napp på dem jeg har søkt på, sier Carl Berger.

19-åringen surfer etter jobber på Internett på Senter for arbeid og kvalifisering i bydel Gamle Oslo.

Siden juni, da han gikk ut av videregående skole, har han gått arbeidsledig. De siste månedene har han mottatt sosialhjelp.

- Jeg bor hjemme, men må klare meg selv. Derfor trenger jeg pengene fra sosialen til livsopphold, sier 19-åringen.

Økning

Berger er blant det økende antallet unge som mottar sosialhjelp i Oslo.

Fra andre tertial i fjor (mai- september) til samme periode i år, steg antallet sosialhjelpmottagere mellom 18-25 år med 21,5 prosent. Til sammenligning steg antallet sosialhjelpmottagere over 25 år med ni prosent. Mens sosialkontorene i snitt nå har 790 aktive unge sosialklienter innom på en måned, var tallet i fjor 650.

- Årsaken til at det særlig er blant de unge, at antallet sosialhjelpmottagere øker, er tredelt mener Anne Mari Woxen.

Hun er teamleder ved Senter for arbeid og kvalifisering i bydel Gamle Oslo, som er bydelen med flest unge sosialklienter. Siden i fjor har 20 prosent flere unge her blitt henvist til kontoret til Woxen og kollegene hennes for å få hjelp og motivasjon til å komme seg ut i arbeidslivet.

- For det første sliter flere unge på arbeidsmarkedet på grunn av finanskrisen. På grunn av manglende arbeidserfaring stiller de unge bakerst i køen. Vi har også flere av dem som sliter med rus og psykiatri. Den tredje gruppen er dem som ikke har fått lærlingplass og som derfor har droppet ut av skolen, sier Woxen.

Dropper ut av skolen

I slutten av august sto 670 yrkesfagelever uten lærlingplass i Oslo og Akershus. For noen av elevene ble nødløsningen et ekstra år på skolebenken – ved en av de 240 beredskapsplassene Utdanningsetaten har opprettet. Her får de undervisning ett år, før de kan gå opp til svenneprøve.

Det er imidlertid svært få som takker ja til dette tilbudet. Av de 50 elevene på byggfag som ikke fikk lærlingplass i år, takket bare seks ja til beredskapsplassene. De resterende 44 går ikke lenger på skolen.

- Disse elevene begynte på yrkesutdanning fordi de ønsket å gjøre noe praktisk. De er ikke motivert til å sitte på skolebenken, sier Arvid Søgaard, daglig leder for Opplæringskontoret for tømrerfaget (OFT).

- Følger ikke bystyrevedtak

Han mener det ville hjulpet mye om Oslo kommune fulgte opp sitt eget bystyrevedtak fra 4. mars i år om å prioritere å inngå avtaler med bedrifter som er godkjente for å ta imot lærlinger. Det gjør de imidlertid ikke, mener Søgaard.

Byråd for byutvikling, Bård Folke Fredriksen, er ikke enig.

- Både Omsorgsbygg og Undervisningsbygg har tatt dette punktet inn i rammeavtaler og benyttet seg av anledningen i de kontraktsforhandlinger hvor det har vært formålstjenlig. Når det gjelder fremtiden så vil Undervisningsbygg inngå slike kontrakter både for malerfaget og tømrerfaget, sier Folke Fredriksen.

Les også:

Kortet som gir nye opplevelser

Lenge til alle kan få samme tilbud