Kommentar: Et urovekkende forvarsel

De gleder seg. Det er bare noen måneder til Ahmadiyya-muslimene tar i bruk Oslos nye moské. Den har kostet 70–80 millioner kroner. Menighetens 1500 medlemmer har solgt sine gullsmykker, leiligheter og biler for å finansiere den. Ikke en krone er gitt i statsstøtte, ifølge moskeens talsmenn.

Ahmadiyaa Muslim Jama’at lar seg ikke skremme av at en god del nordmenn, 31 prosent av spurte i en landsomfattende spørreundersøkelse, ønsker forbud mot flere minareter (bønnetårn). Imam Shahid Mahmood Kahloon ser det heller som positivt at et flertall sier nei til forbud.

Etter folkeavstemningen om minareter i Sveits, som skapte debatt i flere europeiske land, har Aftenposten fått utført en spørreundersøkelse. Et flertall av de spurte er negative både til forbud mot flere minareter og til folkeavstemning om minareter (se grafikk). I Sveits stemte et flertall mot flere minareter. Men de fleste forutgående meningsmålingene gikk mot forbud.

Aftenpostens undersøkelse viser dessuten at det er flere som ønsker forbud mot flere minareter enn som ønsker folkeavstemning om dem.

Grenser for islam

Ahmadiyya-imamen og Fremskrittspartiets innvandringspolitiske talsmann, Per-Willy Amundsen, ser begge at motstanden ikke handler om minareter i seg selv. Imam Shahid Mahmood Kahloon tror det handler om nordmenns generelle skepsis til religion, mens Amundsen ser det som et uttrykk for at mange mener det er på tide å sette grenser for islam.

–Mange ser at islam tar mye plass i samfunnet. De ser at islam som religion utfordrer en del viktige prinsipper for samfunn i Europa som ytringsfrihet, religionsfrihet og likestilling. Bønnetårnene blir et symbol på islam som religion, sier Amundsen.

Han mener også at den tause majoriteten i Europa og Norge er i ferd med å reise seg fordi den ikke aksepterer den situasjonen som en feilslått integreringspolitikk har ført med seg. Ønsket om forbud mot minareter blir et symbol på det, ifølge Amundsen.

Skremmende

Shoaib Sultan, generalsekretær i Islamsk Råd Norge, er glad for at flertallet er mot forbud og folkeavstemning.

–Men det er skremmende at såpass mange ønsker å ha spørsmål om så grunnleggende rettigheter opp til folkeavstemning.

Siden mange spurte i undersøkelsen svarer at de er usikre, tror han ikke situasjonen er så annerledes enn i Sveits. Sultan har mistanke om at mange av dem som ikke stemte i Sveits, ville vært imot et forbud, men de så ikke behovet for å gå ut og stemme. Ja-siden greide å mobilisere flere enn nei-siden.

–Jeg tror motstanden er uttrykk for bekymring for en usikker fremtid, man blir skremt av propaganda, sier Sultan.

Høyres nestleder i justiskomiteen, André Oktay Dahl, håper at de 39 prosent Høyre-velgerne som stemte for forbud, tenker seg om: Skal vi forby alt vi ikke liker?

–Hvis vi gjør som Sveits, hvis vi møter fundamentalistiske og reaksjonære krefter med forbud, gir vi dem større makt – på bekostning av moderate muslimer, som er medspillere for å bekjempe diktaturer og undertrykkelse, sier Dahl.

Frp-velgere

Blant Fremskrittspartiets velgere er det en overvekt som er positivt innstilt til forbud mot minareter og til folkeavstemning. Partiets innvandringspolitiske talsmann lar seg ikke overraske, men konstaterer at også en stor andel av Arbeiderpartiets velgere er positive til et forbud mot minareter, 25 prosent.

–Ønsker Frp folkeavstemning om minareter?

–Jeg ser ikke det som naturlig, men i den grad det blir et krav i befolkningen, er også Frp åpen for det.

–Skal muslimer fortsatt få bygge moskeer med minareter i Norge?

–Ja, det synes jeg.

Ytringsfrihet

Ahmadiyya-muslimene har siden 1980 holdt til i Nor Moské på Frogner. Nå gleder de seg til å åpne den nye på Furuset.

–Er dere åpne for ytringsfrihetens muligheter til å kritisere religion, også islam?

–Ja, det å si sin mening om islam er OK, men vi må respektere religioner, sier Kahloon.

Pressekontakt Fazal Ahmed Anas mener man må kunne diskutere uten å rakke ned på hverandre.

Les mer:

Vi kan ikke fire på religionsfriheten

Når muslimer diskriminerer