Rot og ansvarsløshet i Nav

Nav-ansatte venter et tøft år i 2010

Ruster seg til nye utfordringer

Som nærmeste pårørende har Bordewick støttet en narkoman i hennes arbeid med å komme tilbake til en normal tilværelse. Etter 20 år «på kjøret» fikk «Ida» metadon som 35-åring og kunne starte en prosess med å skaffe seg utdanning, jobb og bolig. Godt i gang med dette har Nav voldt henne mye hodebry.

Delpensjon

–Det er ganske hjerterått, egentlig, sier Bordewick om behandlingen hun har fått.

Kort fortalt fikk «Ida» en uførepensjon fra mai 1998. Den har hun levd av i tiden hun har forsøkt å rehabilitere seg selv.

Ved hjelp av Nav fikk hun etterhvert en jobb i det offentlige, først et midlertidig engasjement, og så løfte om fast fulltidsjobb for ca. ett år siden. Den gir henne en moderat inntekt. Siden hun var usikker på om hun fortsatt skulle motta delpensjon fra Nav, prøvde hun ofte å komme i kontakt med rette vedkommende for å få en oppdatert vurdering.

Aftenposten har sett dokumentasjon på at dette har skjedd, og på at hun underveis opplyste om at hun var innvilget en hvilende pensjon frem til august 2008.

Komplisert

–Regelverket er veldig komplisert, påpeker Bordewick, som gir uttrykk for at det var helt naturlig for «Ida» å tro at hun dermed hadde krav på de pengene hun fortsatt mottok.

Til tross for dette fikk «Ida» et brev fra Nav i februar i år med varsel om at hun trolig hadde fått for mye utbetalt – fra så tidlig 1. januar 2007. I april fikk hun en endelig bekreftelse på dette og beskjed om skriftlig å si fra seg pensjonen.

«Det ber jeg dere om omgående», skriver hun i et brev til Nav datert 5. mai.

Frem til desember har pengene likevel tikket inn på kontoen hennes én gang i måneden.

–Hver måned har hun skriftlig bedt Nav om å stoppe utbetalingene, men ingen klarte å trykke på stoppknappen, forklarer Bordewick, som mener det må være helt feil av Nav å gjøre brukerne til bankboks for utbetalinger etaten selv ikke klarer å stoppe.

Ville ordne opp

I løpet av året som har gått, har han selv forsøkt å ordne opp.

–Hun har dårlig råd. Krav om å betale tilbake 100000–150000 kroner vil være vanskelig for henne, sier han, og opplyser at konkret beløp foreløpig er uavklart.

På grunn av stor saksmengde i Nav ble det lovet et svar innen tre måneder, men som ikke kom. Saken ble utsatt i ytterligere fem måneder.

Ingen føler ansvar

–Ingen kjenner saken ordentlig, og ingen føler ansvar, sier han, etter å ha ringt rundt i etaten – til det lokale kontoret og til ansatte både i Vågå og på Helsfyr i Oslo.

På sistnevnte kontor dukket han til og med opp personlig for å få noen i tale – selv om de ansatte her i utgangspunktet ikke skulle snakke med brukere.

Da fikk han rede på at saken ikke hadde noen fast saksbehandler. Den som akkurat nå hadde saken, hadde ikke rukket å se på den, forteller Bordewick.

Tre dager senere gis beskjed om at enda en ny er satt på saken. Kan de sende inn klageskjema på nytt? En uke senere var beskjeden av det likevel ikke var nødvendig, siden klagesaken ennå var under behandling.

Det er den fortsatt.