Norges gyldne tiår

For Norge vil det første tiåret i det nye årtusenet blir stående som det gyldne tiåret.

Finanskrisen, som har gitt så mange andre rike vestlig land massearbeidsledighet og en eksploderende statsgjeld, har bare vært en mild bris i Norge. Det dominerende bildet er at Norges samlede inntekter det siste tiåret har økt med nesten 60 prosent. Selv om mye av dette spares i Oljefondet, er det blitt rom for en formidabel vekst i det private forbruket. Regnet pr. person har forbruket steget med 40.000 kroner – eller 25 prosent – på ti år.

Egentlig begynte Norges moderne økonomiske eventyr straks den økonomiske krisen på begynnelsen av 1990-tallet tok slutt. I løpet av snaue to tiår har det private forbruket pr. innbygger steget med nesten to tredjedeler – det vil si ca 80.000 kroner, hele tiden regnet i dagens pengeverdi. Det siste tiåret vil bli stående som den perioden da Norge for alvor befestet sin stilling som det rikeste landet i verden.

Ola Storeng, økonomiredaktør i Aftenposten

Operaen et symbol på norsk kulturløft

Den nye bygningen til Den Norske Opera og Ballett i Oslo viser hvor avgjørende en ambisiøs infrastruktur – hus, rett og slett - er for norsk kulturliv. Og vel er bygningen viktig for sin kjernebruk, men signaleffekten er enda mye viktigere: Operaen er et symbol på at kultur er blitt et oppgradert politikkområde de siste årene, og har fått nærmere fem milliarder i økte statlige og kommunale bevilgninger bare de siste fire år.

Likevel vil jeg si at noe av det viktigste som har skjedd i kulturlivet de siste fire år er en adskillig større forståelse for private midler fra fond og stiftelser. De er uhyre viktige for å spre pengemakt og beslutningsmakt når de offentlige midlene øker. Like viktig er det at NRK har beholdt sin sterke posisjon som en av verdens beste allmennkringkastere. NRK er ikke bare et medium, men Norges desidert viktigste kulturinstitusjon, og det siste tiåret har styrket NRK i så måte.

Knut Olav Åmås, kultur- og debattredaktør i Aftenposten

Innsats og tap i Afghanistan

Fra å begynne i det helt små, har Norge hatt over 500 soldater i Afghanistan til enhver tid de siste årene.

Utfordringene har vært store, ikke minst fordi de har manglet utstyr som passer til forholdene. Etterhvert har de skaffet seg mer erfaring, og både regulære norske styrker og spesialstyrkene har tatt tunge løft for å bedre sikkerheten i Afghanistan. Men sett bort fra spesialstyrkene har de norske soldatene holdt seg i de minst urolige delene av landet, i området rundt Kabul, og i nord. Likevel har Norge mistet fire soldater i Afghanistan.

Tapet av de fire norske soldatene har gått hardt inn på de norske soldatene i Afghanistan og på hele Forsvaret. Soldater vi har møtt i Afghanistan, er klar over hva som skjedde med medsoldatene og hvilken risiko de selv løper. Dette er for øvrig ikke noe nytt for norske soldater i internasjonal tjeneste. Også norske soldater på Balkan og ikke minst i Libanon måtte tåle tap av medsoldater.

Sammenlignet med tapene andre nasjoner har hatt i Afghanistan, er imidlertid de norske tapene relativt lave. Nesten 30 danske soldater er blitt drept i Afghanistan. Dette skyldes først og fremst at de befinner seg i den urolige Helmand-provinsen. De fleste norske soldatene befinner seg i Nord-Afghanistan. Også der opplever de stridigheter, men heldigvis som regel uten at noen norske blir skadet eller drept.

Særlig de amerikanske soldatene har måttet tåle store tap i Afghanistan. 935 amerikanske soldater har mistet livet i forbindelse med konflikten i Afghanistan.

Tor Arne Andreassen, journalist i Aftenposten