De oppdaget Lommemannen De oppdaget Lommemannen

Fryktelig mye gikk galt i altfor mange år mens politiet etterforsket " lommemannen". Tirsdag kom den knusende rapporten av politiets innsats i overgrepssaker mot barn begått av omreisende gjerningsmenn.

- Det er et tankekors at "lommemann-saken" trolig aldri ville ha kommet for retten om det ikke hadde vært for noen få personer som sto på og så sammenhenger. Her vil jeg spesielt trekke frem politioverbetjent Inger-Lise Brøste Fossnes, koordinator for seksuelle overgrep ved Follo politidistrikt, sa riksadvokat Tor-Aksel Busch da han fikk rapporten.

Det var Fossnes og kollega Kari Landrø, etterforsker i Nittedal i Romerike politidistrikt, som fikk snøballen til å rulle i april 2003.

Utvalgsleder Morten Ørn har i 11 måneder ledet gruppen, som har gjennomgått ikke mindre enn 166 saker.

- Vi har tatt utgangspunkt i «lommemannsaken», men bare for å lære av metodene. Vi har ikke evaluert saken som sådan. Målet har vært å vurdere faktorer som hemmer etterforskning av disse sakene og foreslå forbedringer, sier utvalgslederen til NTB.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Det var politietterforskerne Kari Landrø (t.v.) og Inger-Lise Brsøte Fossnes (t.h.) som bidro til at politiet så sammenhengen mellom overgrepene til Lommemannen. - Denne saken har vært altfor preget av tilfeldigheter, sier Fossnes. (FOTO: ROBERT EIK / POLITIET / STEIN BJØRGE)

Utvalgets arbeid har resultert i 27 forbedringsforslag. Her er noen av hovedfunnene:

* Etterforskning av seksuelle overgrep mot barn har lav status internt i politiet

* De som først kommer i kontakt med barnet har sjelden de grunnleggende kunnskap de burde ha hatt

* For ofte er det uklart hvor ansvaret for etterforskningen ligger

* Få saker meldes til Kripos, for mange tror at Kripos tar ansvaret straks saken er meldt dit

* Etter å ha sett på 166 anmeldelser er konklusjonen at svært mange saker ble henlagt nær sagt uten at de i det hele tatt ble etterforsket

* Politiet evner ikke å kommunisere informasjon på tvers av landets 27 politidistrikt

* Dataverktøyet politiet bruker inneholder mye informasjon, men er dårlig egnet til effektiv etterforskning

* Politidirektoratet fokuserer på Internet i styringsdokumentet når de snakker om seksuelt misbruk av barn. Hatkriminalitet prioriteres høyere

* Sakene er ofte mer alvorlige enn det første melding går ut på. Spesielt gutter "underrapporterer" overgrep

* Dommeravhøret av barn kommer ofte for sent, og burde følges opp av nye dommeravhør

- Sent igang

Det er flere årsaker til at politiet sliter når de skal etterforske seksuelt misbruk av barn. Anmeldelsene kommer ofte sent, er vage og sier ikke alt:

- I bare 40 prosent av sakene blir politiet varslet samme dag. 60 prosent av anmeldelsene kommer i løpet av den første uken. Ofte er spor ødelagt, og når vi først starter etterforskningen viser det seg at svært mange overgrep er langt mer alvorlige enn det den første meldingen gikk ut på, sier utvalgsleder Morten Ørn.

Utvalget konstaterer at det foreligger svake varslings- og informasjonsrutiner på tvers av politidistriktene. Dette må forbedres.

Få saker blir meldt inn til Kripos, tross likhetstrekk. Ofte skjer det veldig tilfeldig.

Det er uavklart hvor ansvaret ligger for å videreformidle slike likhetstrekk til andre politidistrikter eller på nasjonalt plan. Kripos mangler en egen instans med særlig ansvar for slike saker i det enkelte distrikt.

Det har heller ikke vært særlig vilje til å bruke ressurser på saker i utgangspunkt hører hjemme utenfor eget distrikt. Det er liten vilje til å påta seg sentrale etterforskningsoppgaver.

Riksadvokat Tor-Aksel Busch. (ARKIVFOTO: Erlend Aas / SCANPIX)

FOTO: Aas, Erlend

- Premierer de som tar ansvar

Riksadvokat Tor-Aksel Busch visste at det ville komme mye pepper fra utvalget, men har alt tatt grep for å gi politiet mye nytt i vertøykassa.

Ifølge Busch vil prisen for dette være "minst" noen 100 millioner kroner.

- Rapporten er ikke noen dom over politiets etterforskning i "Lommemannen-"saken - den skal felles i Follo tingrett. Men den er et forsøk på å se hva vi kan lære av denne saken. I tett dialog med Justis- og politidepartementet, Politidirektoratet må vi finne en løsning hvor de politidistriktene som tar på seg et ansvar og koordinerer etterforskning også utenfor eget området premieres, sier Busch.

Riksadvokaten trekker frem Operasjon Grenseløs hvor politiet i Vestfold, Telemark, Søndre Buskerud og Asker og Bærum politidistrikt sloss sammen mot de mobile bandene av vinningskriminelle fra Øst-Europa som et godt eksempel på grenseoverskridende samarbeide:

- Politiet sitter ofte på mye informasjon, men utfordringen er hvordan denne kan følges opp på en mer hensiktsmessig måte. Her kreves det mer samordning og fokus på metode og fremgangsmåte for å ta omreisende kriminelle, sier Busch.