Juleneket er faktisk en eldre tradisjon her i landet enn juletreet. Da Erik Pontoppidan i 1753 skrev «Jule-Aften gaar Den Norske Bondes Hospitalitet saavidt, at han end ogsaa byder Fuglene til Giest», var det litt før de første juletrærne gjorde sitt inntog i Skandinavia.

Studentsamfunnet i Kristiania var nok tidlig ute da det hadde juletre i 1840-årene, og også arrangerte den første juletrefesten – som dermed kanskje er en ekte norsk juletradisjon.

Juletreet

Olav Bø skriver at juletreet ble introdusert i Vartdal på Sunnmøre i 1865 av en lærerskolestudent som hadde lært skikken utenbygds. Men først rundt 1900 ble det alminnelig å finne et tre inne i stuen til folk flest ved juletider, da hadde også stjernen stort sett utkonkurrert både engler og spir i toppen av treet.

Det første juletreet ble sannsynligvis tatt i hus et sted sør i Tyskland i brytningen mellom katolisisme og protestantisme tidlig på 1500-tallet, mens skikken med å henge ut nek til småfuglene midtvinters er mye eldre enn Pontoppidan.

–Det er et fruktbarhetsritual som har eldgamle røtter her til lands, sier Ørnulf Hodne, pensjonert lektor ved institutt for kulturstudier ved Universitetet i Oslo. Han har studert og skrevet bok om juleskikker og tradisjoner.

Det har alltid hengt mye rart på juletreet.

–Helt fra begynnelsen i Tyskland var det et gavetre. Barna høstet det for godteri og smågaver 13. dag jul, sier Beate Lindseth, som har skrevet bok om juletrekurvene og arrangerer kurs i hvordan de skal flettes.

–Kurven kom, sammen med kremmerhus, for at man skulle ha noe å ha godteriet i. Og så var gildt papir en form for pynt som selv fattigfolk kunne koste på seg. Om de ikke hadde råd til glanspapir, så dukket det gjerne opp et stykke fint papir i løpet av året som ble spart til jul, sier Lindseth.

Den eldste flettede kurven man kjenner til, ble flettet av dikteren H.C. Andersen på 1860-tallet.

–Danskene vil ha det til at han fant opp den hjerteformede flettede kurven, men sannsynligvis har han lært kunsten i Tyskland. Hvor den nå er glemt. Juletrekurvene er i dag en skandinavisk tradisjon, sier Lindseth.

Blanda drops

Juleskikkene er en herlig grøt av skikker fra førkristen tid og middelalderen som kirken delvis har tatt opp, kristne skikker og en stadig mer solid dose med kommersielt sirkus.

–Kommersen er også gammel. Julen har aldri vært noen tid for nøysomhet og måtehold. Langt tilbake er det tradisjon for at det i julen ikke skulle mangle noe som helst. Da skulle det være nok av alt, og minst syv slag småkaker. Akkurat hvor pepperkakene kommer fra og hva de har med jul å gjøre, det vet jeg ikke, men det gjaldt da som nå å «flashe» velstanden sin. Lenge kunne man gjøre det ved å ha sydfrukter, appelsiner var opprinnelig et tegn på velstand, sier Hodne.

For noen er barndommens Donald-filmer på TV blitt et fast innslag, for andre – noen tilhører nok begge grupper – må det være fersk torsk på tallerkenen til middag. Om alle ikke vil gå rundt juletreet, så er det full samling rundt pakkene. Og det er bare 50 år siden man her i Oslo låste kirkegårdene på julekvelden for å hindre folk i å sette julelys på gravene.

–Gravlyset har tradisjoner tilbake til middelalderen, men det forsvant med reformasjonen på 1500-tallet. På 1920-tallet gjenoppsto skikken med å tenne lys for de døde på julaften i Bergen. Og så bredte den seg ut over landet, sier Hodne. Og det har den gjort så grundig at ingen kirkegårder lenger står låst på julekvelden.

Nissen

Den lille puslete norske nissen som har bodd på låven i uminnelige tider og som er så glad i julegrøt, har fint lite å gjøre med julenissen. Sistnevnte kom hit til lands på slutten av 1800-tallet, og er en stor staselig kar som stammer fra biskopen Nikolas, som virket i tyrkiske Smyrna på 300-tallet. Han skal ha vært snill mot barn og fattige, og gitt dem gaver. Etter sin død ble han kanonisert og gitt helgenstatus, St. Nikolas – Santa Claus. På 1930-tallet var han gjennom en runde med ekstrem forvandling hos Coca-Cola, og siden har han feid andre nisser av julebanen og fremstått slik vi kjenner ham i dag.

Julemat

Julematen er også en herlig blanding av norsk og utenlandsk, nytt og gammelt. At en skal spise mye, godt og gjerne fett i julen er en eldgammel skikk. Det handlet om å feire at solen snudde, og om å bygge opp fettlagrene foran den kalde, magre vinteren. Det rimer godt med svineribbe og medisterpølse.

Lutefisken er en ekte norsk oppfinnelse, som i dag spises i Norge og Sverige og deler av Finland og USA, og som man kanskje snublet over på en branntomt i Bergen en gang på 14- eller 1500-tallet. En teori sier at den første lutefisken var tørrfisk som ble liggende igjen i asken etter at et lager brant ned. Sot er alkalisk som lut. Når man vasket det bort – dette var før man begynte å kaste mat – fikk man samme effekt som når lutet fisk vannes ut. En delikatesse var født.

–Det er mange teorier om hvor den kommer fra, heller ikke vet jeg hvorfor den er blitt så populær akkurat i julen, sier direktør Tom O. Johansen ved Lutefiskmuseet i Drøbak, som regner sesongen fra tidlig oktober til ut januar.

Men mange av julemattradisjonene er utenlandske. Marsipanen ble kanskje funnet opp i Spania før den via Tyskland og Nederland kom hit som en kostbarhet som ble fremstilt på apoteket og kun skulle nytes i meget små doser. Klementinen derimot, er det ingen grunn til å spare på. Den ble «oppfunnet» i Algerie da munken Clement gjorde seg selv udødelig ved å krysse mandariner med en annen sitrusfrukt, pomerans, på 1890-tallet. Vips, så var klementinen skapt.

Julekort

Det første julekortet ble tegnet i 1843 av engelskmannen John Calcott Horsley. På det skrev han «A Merry Christmas and a Happy New Year to You». 32 år senere ble det en industri – da satte Louis Prang i gang med å masseprodusere julekort i USA. Rundt 1900 ble skikkene med å sende julekort vanlig her til lands. Og selv om vi bruker e-post resten av året, så holder det ikke til jul. Posten regner med å håndtere 36 millioner brev og pakker de to siste ukene frem til jul og at hver familie sender mellom åtte og ti julekort. Mari Maurstad trekker gjennomsnittet godt opp med sine 400.

Men norsk, det kan vi knapt si at den juleskikken heller er.