Størdal er kronisk kreftsyk. Hun har kreftsykdommen myelomatose og kan ikke stå på for fullt i yrkeslivet. Men med 50 prosent tidsbegrenset uførestønad får hun satt av nødvendig tid til å holde kroppen såpass i form at hun klarer en halvtidsjobb. Det har hun tenkt å fortsette med.

Men om syv uker innfører Nav en ny stønad – arbeidsavklaringspenger. Det medfører at Tove Størdal og 90.000 andre mennesker med skrantende helse hver 14. dag må fylle ut et skjema og sende det inn til Nav.

Skjemaet – et meldekort – skal inneholde opplysninger om hvorvidt har arbeidet de siste to ukene, om man er syk eller om man deltar i ulike tiltak. Fra før er det arbeidsledige som mottar dagpenger, folk som mottar kvalifiseringsstønad, og bl.a. folk på ulike attføringstiltak som leverer meldekortet annenhver uke.

Det nye blir at tusenvis av helt eller delvis syke også må fylle ut slike skjemaer.

Protesterte.

Flere organisasjoner har protestert. Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) mener meldeplikt vil virke tyngende for en del brukere og at det medfører betydelig merarbeid for Nav. Fellesorganisasjonen ser ikke at ordningen er formålstjenlig for noen og mener den fører til unødig byråkrati.

Høgskolen i Oslo mener forslaget signaliserer mistillit til enkeltmennesket, og at det vil kunne gi Arbeids- og velferdsetaten dårlig rykte. Kreftforeningen har ikke protestert, men understreket behovet for at man laget unntaksordninger som tar utgangspunkt i medisinske kriterier og helsetilstand hos brukerne.

– Der hvor innsending av meldekort virker unødig tyngende, vil Nav gi unntak, sier Kristian Heyerdahl, seksjonssjef for midlertidig inntektssikring i Nav.

– Det er ikke gitt føringer for unntak ved spesielle diagnoser, selv om det selvsagt er lettere å forestille seg unntak hvis vedkommende er under intensiv behandling i sykehus, sier han.

Ikke unntak.

Tove Størdal har bedt om unntak, men fått avslag.

– Hva er det de skal mase og gnåle om hver 14. dag? Jeg er syk, sier hun, og påpeker at mange som er verre stilt enn henne, heller ikke har tilgang til PC og må levere skjemaet i posten.

På det lokale Nav-kontoret har hun fått høre at de som ikke har PC, kan komme dit hver 14. dag og sette seg foran en PC der.

– Hvordan behandler man syke mennesker? Hvordan skal man håndtere all informasjon man får inn? Hva skal de gjøre med den? Det er galskap – meningsløst, sier hun, og understreker at det blir unødvendig byråkrati for mange kronisk syke.

– Folk med psykiske lidelser må også gjøre dette, sier hun.

Dersom kortet ikke sendes inn eller sendes inn for sent, kan utbetalingen bli redusert eller bortfalle.

De rødgrønne innrømmer at meldeplikten vil kunne «oppleves som svært krevende» for mange, men støtter forslaget – med unntaksordninger. Opposisjonen mener det må holde å levere skjema én gang i måneden.

I Arbeidsdepartementets forslag het det at mottagere av folketrygdytelser har plikt til å melde fra om forhold som kan være avgjørende for om man har krav på en ytelse og størrelsen på denne – og at mottagere av attføringspenger fyller ut meldeskjemaer hver 14. dag.

– Ved å systematisere rutinene sikrer en at Arbeids- og velferdsetaten får de opplysningene som er nødvendige for å kunne beregne riktig ytelse før utbetaling skjer. Meldekort sikrer kontakt med mottager i faser hvor det ikke er naturlig med hyppige oppfølgingstidspunkter, skriver departementet.