4. september i fjor satt det 922 utenlandske fanger i norske fengsler. Og der ser de ut til å trives.

Selv om Regjeringen satser stort på å overføre flest mulig til soning i hjemlandet, stanset tallet i fjor på 30.

Dét er under tre prosent av alle innsatte med utenlandsk statsborgerskap.

- Bakerst i køen

- Dette er alt for lavt, men årsakene er flere: Det kan være fullt i rumenske fengsler også, det kan være byråkrati, og vi må akseptere hverandres dommer, sier justisminister Knut Storberget til Aftenposten.no.

Mens EU har frister på seks til åtte uker for å sende straffedømte til soning i hjemlandet, opplever Norge at dette kan ta år.

- Et annet problem er at for eksempel Nederland ofte løslater narkotikadømte som overføres dit fordi straffenivået der er et helt annet enn i Norge i slike saker. Og slik kan vi jo ikke ha det, sier Storberget.

- Krever særavtaler

De siste tre årene har Storberget rast som et rastløst ekorn opp og ned på Europa-kartet for å få på plass avtaler om soningsoverføring.

Men resultatene har latt vente på seg:

- Da vi overtok lå antallet på fire-fem i året, men til en hver tid regner vi med at det er ca. 75 innsatte som er aktuelle, sier Knut Storberget.

- Roser Litauen

Derfor vil statsråden ta opp denne saken på ny når han i slutten av måneden reiser til det uoffisielle møtet for Europas justisministre i Spania:

- Vi har fått på plass avtaler med de fleste europeiske land, og når det gjelder for eksempel Litauen er dette samarbeidet absolutt på skinner, sier Storberget.

Justisministeren sier at jobben ikke er over for politiet før forbryteren er pågrepet, dømt og fulgt til flyplassen enten for soning i hjemlandet eller uttransport etter endt soning.