Den dukker opp med jevne mellomrom, debatten om hvor viktig morsmelken egentlig er. Forrige uke var det Sven Magnus Carlsen, professor i anvendt klinisk forskning ved NTNU, som blåste liv i ammediskusjonen med et kontroversielt utsagn: Han mener at amming i seg selv gir få, kanskje ingen, helsemessige gevinster. Ifølge Carlsen er det månedene i mors mage som først og fremst påvirker barnets helse. Det handler om hvor høyt nivå moren har av mannlige hormoner, ifølge Carlsen.

Les også: Tror amming har liten helseeffekt

NTNU sendte ut en engelsk pressemelding om at amming ikke gir like store helsegevinster som vi har trodd til nå. Budskapet har fått mye oppmerksomhet i Europa, og i tillegg nådd land som India, Kina, Pakistan og Kenya. Nasjonalt kompetansesenter for amming melder at de har blitt kontaktet av ammefremmende organisasjoner i blant annet India, som er fortvilte over meldingen fra NTNU.

Reaksjoner.

Den indiske barnelegen Arun Gupta mener et slikt budskap kan gi store tilbakeslag i deres arbeid for å redde barneliv. Også professor Per Brandtzæg, som har forsket på morsmelkens immunologiske egenskaper i en årrekke, reagerer sterkt på Carlsens utspill.

–Det er helt skrekkelig at dette budskapet blir spredd, etter at man i mange tiår har jobbet for å øke ammefrekvensen i den tredje verden. I u-landene kan ammingen være avgjørende for om et spedbarn overlever eller ikke, sier Brandtzæg.

Sven Magnus Carlsen skjønner frustrasjonen.

– Mitt utspill var myntet på Norge, og ment for å berolige kvinner som har problemer med amming, ved å fortelle dem at langtidseffektene ikke nødvendigvis er så store. Det er ingen tvil om at amming har helsefordeler i u-land. Derfor skrev vi også i pressemeldingen at utspillene ikke var myntet på u-land. Det som dessverre har skjedd, er at mediene har klippet og limt fra hverandre, og at budskapet har blitt forvrengt når det har flyttet seg fra land til land, sier Carlsen.

Feilsitert.

I tillegg til sin egen forskning, baserer Carlsen sine påstander blant annet på en studie av 17000 kvinner og barn i Hviterussland. Ifølge Carlsen tar undersøkelsen livet av de fleste antatte helsefordelene ved amming. Undersøkelsen i Hviterussland ble ledet av kanadiske Michael Kramer, professor i pediatri, epidemiologi og biostatistikk.

–Carlsen har vært ekstremt selektiv når han har sitert resultatene våre, skriver Kramer i en e-post til Aftenposten.

–Han har bare nevnt de områdene hvor vi ikke fant helsemessige gevinster av amming. Han nevner ikke våre positive resultater, som viser betydelig lavere risiko for mage- og tarminfeksjoner og atopisk eksem, samt at amming gir høyere verbal IQ og bedre lese- og skriveevner. Vi så også tegn på at amming minsker risikoen for krybbedød, sier Kramer.

Sven Magnus Carlsen er uenig i at han har feilsitert Kramer.

- Kramer har politiske interesser i å fremme amming. Jeg har fokusert på langtidseffektene, og mener at hans resultater ikke viser noen store langtidseffekter av amming, sier han.