Jais, som han kalles, er en av vinnerne i årets Top-10-kåring som Aftenposten i dag presenterer. For sjette år på rad har Leadership Foundation kåret fem kvinner og fem menn med innvandrerbakgrunn som er spesielt innflytelsesrike i norsk arbeids- og samfunnsliv. Vi møter den 50 år gamle Jais på Politihøgskolen i Oslo.

– Jeg har ikke møtt noen stengsler eller begrensninger i Norge. Men jeg har forsøkt å ha et åpent sinn i møtet med mennesker og i situasjoner som kan ha vært utfordrende, forteller Ganapathy.

Han er sosialantropolog og førsteamanuensis med ansvar for skolens nye studieprogram – konflikthåndtering i det flerkulturelle samfunn. Han kom til Norge fordi foreldrene hans allerede jobbet i Norge.

– Jeg begynte å studere norsk umiddelbart. Det gikk egentlig ganske lett, sikkert fordi jeg er genuint opptatt av språk. Jeg hadde med meg en mastergrad fra India og har supplert med forskjellige fag i Norge, også statsvitenskap, forteller Ganapathy.

Stortrives

Han stortrives som forsker og kunnskapsformidler.

– Jeg er opptatt av at konflikter i minoritetsgrupper ikke bare skal forklares gjennom kulturelle forskjeller. Vi glemmer ofte at i store grupper er det individer, ulike mennesker med ulik erfaring, familiebakgrunn, ressurser ønsker og erfaring. Vi må se variablene bak de store massene, sier Ganapathy.

Han mener det er lett å ty til kultur og etnisk bakgrunn når ungdom med minoritetsbakgrunn havner i problemer.

– Bedre integrering er viktig, men enda viktigere er det å praktisere en politikk som inkluderer alle, sier han.

Entusiasme

På Høgskolen i Bergen står en entusiastisk tamil foran sine studenter. Han er valgt til årets foreleser på ingeniørutdanningen. Førsteamanuensis Dhayalan Velauthapillai (45) er et unikum på mange måter. Han er ikke bare en dyktig fagperson, men også en primus motor.

– Jeg begynte på høyere utdanning da jeg fortsatt bodde på Sri Lanka. men som tamil ble det for farlig å bli værende i landet, så jeg søkte om opptak på flere utenlandske universiteter. Det første positive svaret kom fra Bergen, og dit kom jeg i 1984, forteller Velauthapillai.

Hans positive væremåte gjør inntrykk. De sosiale egenskapene i kombinasjon med et skarpt intellekt, gjorde at møtet med Norge og nordmenn gikk knirkefritt.

– Jeg hadde store forventninger da jeg kom. Dessuten var jeg svært motivert for å studere realfag. Jeg var så heldig å få gode karakterer slik at jeg fikk stipender og dermed kunne fullføre doktorgraden raskt.

Dhayalans fagfelt er elektromagnetisk modellering, og han er tilknyttet både Høgskolen og Universitetet i Bergen. Han er dessuten rektor på den tamilske skolen, han hjelper ungdom med matematikkferdigheter, har skrevet ordbøker og sitter i det regjeringsoppnevnte KIM-utvalget.

Tøff reise

Maria Badea (45) fra Romania har en ganske annen historie enn Velauthapillai.

– Det er en stor ære å være blant Top 10-vinnerne. Egentlig er det uvirkelig for jeg er jo bare et vanlig menneske som forsøker å gjøre de riktige tingene.

Badea skulle egentlig aldri bosette seg i Norge, men tilfeldigheter gjorde at petroleumsingeniøren fikk jobb og ble værende.

– For meg har det vært en tøff reise. Jeg kom i 1995 og arbeidsmarkedet har vært som en berg-og-dal-bane. Etter noen år tok jeg mer utdannelse og har nå også en bachelor i forretningsjus og økonomi. Det har vært mye hardt arbeid og mange forsakelser.

Tiggere, trafficking og andre sosiale problemer er ofte det nordmenn forbinder med Romania. Badea, som høyt utdannet kvinne, gir oss et annet ansikt, et annet bilde. Hun beskrives som en kriger, en kvinne som med sitt gode humør, innsatsvilje og engasjement inspirer andre til å bidra i samfunnet.

– Som mange innvandrere var jeg preget av lav selvtillit og dårlig selvbilde selv om jeg hadde god utdannelse. Alle i Norge var penere, smartere og flinkere. Etter hvert har jeg klart å endre mitt fokus og fått adskillig større mot etter hvert. Men livet mitt er i bevegelse hele tiden, det er stadig nye utfordringer og mål, sier Badea, som er manager i Aker Solutions.

Hun mener det er viktig at alle innvandrere engasjerer seg, tar utdannelse og lærer språket.

– Å sutre, kritisere og synes synd på seg selv er ødeleggende på alle måter.