–Justisdepartementet manipulerer statistikken. De driver både underrapportering og feilrapportering. Sannheten er at det er en dramatisk økning av bortføringer, sier Kjell Schevig.

Han er en av flere som driver borført.no, en nettside laget av foreldre med barn bortført utenlands. De ferske tallene fra justis- og utenriksdepartementene viser at det i 2009 er registrert totalt 25 barnebortføringssaker. 28 barn er ført ut av Norge, mens 26 barn er bortført til Norge.

Bevisst strategi.

–Vårt nettverk tror talljukset er en bevisst strategi fordi det er pinlig for myndighetene å fremstå som handlingslammet og likegyldige i forhold til disse sakene, sier Schevig.

–Hvordan begrunner du disse påstandene?

–I statistikkene over barnebortføringer utelates saker der foreldre har måttet gi opp en løsning i møte med kostbare og langvarige behandlinger i utenlandske domstoler. Utenlandske domstoler står helt fritt til å avgjøre om et barn skal bli værende, uten noen god begrunnelse. Jeg mener derfor at Haag-konvensjonen ikke bare brukes til å føre tilbake bortførte barn, men faktisk også legaliserer en borføring.

Talljukset er en bevisst strategi fordi det er pinlig for myndighetene å fremstå som handlingslammet og likegyldige i forhold til disse sakene. Kjell Schevig, bortført.no

Politiet rapporterte ikke videre

Schevig eksemplifiserer med sin egen sak. Han har en datter som ble bortført til Tyskland.

–Jeg tapte både i første og andre rettsinstans. Jeg fikk tilbud fra mor om å trekke ankesaken til Høyesterett mot at hun ga meg samværsrett. Det aksepterte jeg. Det resulterte i at denne bortføringssaken ikke er registrert i noe statistikk. Det til tross for at jeg har en norsk rettskjennelse på at datteren min ble ulovlig ført ut av Norge av mor.

Schevig sier han vet om mange andre saker som ikke havner i statistikken.

–I november 2009 ble vi kontaktet av en far med to barn bortført til Chile. Faren anmeldte bortføringen både til politiet og barnevernet, men ingen ville hjelpe ham. Bortføringen til Chile er ikke å finne i departementets statistikk fordi politiet aldri meldte saken videre. Hvor mange flere saker som ligger gjemt hos politi og lensmenn er umulig å vite.

Registrerer ikke.

Han mener likevel det største hinderet for å få riktig statistikk, er at politiet nødig mottar anmeldelser fra foreldre.

–Norsk politi krever at den gjenværende forelder tilkjennes daglig omsorg for barnet av retten i Norge, før de er villig til å registrere en anmeldelse, sier Schevig.

- Møter problemer fra dag én

Martin Waage leder ABP World Group, en privat aktør som bistår foreldre i å hente bortførte barn hjem til Norge, sier:

–Vi har mange flere barnebortføringssaker enn det som kommer frem i mediene og i justisdepartements statistikk. Foreldre som sitter igjen uten barnet sitt møter problemer fra dag én. Politiet ønsker ikke å gå inn i disse sakene, og anmeldelser blir ikke registrert.

Han fremførte sitt syn i Aftenposten tidligere i januar, og både utenriksminister Jonas Gahr Støre og justisminister Knut Storberget svarer ham i et innlegg i søndagens avis. De skriver blant annet:

–De siste årene har det vært mellom 30-50 saker årlig. Ved eventuelle bortføringer der vi ikke har noen henvendelse, har vi heller ingen mulighet til å registrere eller følge opp saken.