Les også:

På Akershus festning i Oslo overvåker sikkerhetsfolkene i operasjonssentralen til Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) datatrafikken over hele Norge. Datakrimjegerne har utplassert hemmelige sensorer i over 50 ulike statlige institusjoner, som følger datatrafikken inn mot brannmurene til en rekke store private og statlige virksomheter. Sensorene skal oppdage uønsket aktivitet, som for eksempel forsøk på innbrudd.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet registrerte i fjor 4795 «hendelser» i form av organiserte dataangrep, innbrudd og virusutbrudd i norske bedrifter, organisasjoner og offentlige virksomheter. Dette er en vekst på 55 prosent fra året før.

I snitt oppdaget NSM hver måned tilsammen 3000 IP-adresser som hadde infiserte datamaskiner. Dette kan være alt fra en privatperson, til et stort selskap med flere hundre databrukere. I slike tilfeller blir nettoperatørene varslet.

Mer spionasje

Bak de 4795 sakene som datasikkerhetsavdelingen NorCERT i NSM registrerte, skjuler det seg omfattende organisert datakriminalitet. Sakene ble enten avdekket av NorCERT selv, eller innmeldt fra selskaper, offentlige etater og organisasjoner som oppdaget at kriminelle og hackere prøvde å bryte seg inn.

–Det har vært en kraftig økning siden 2007. Det gjenspeiler aktivitetsnivået i NorCERT i NSM, men også at stadig flere virksomheter blir utsatt for ulike former for dataangrep, sier avdelingsdirektør i NSM, Christophe Birkeland.

Den vanligste formen for dataspionasje består i at toppsjefen i et selskap får en tilsynelatende ufarlig e-post. E-posten inneholder en skjult programvare, som sørger for å tappe sjefens datamaskin for sensitiv informasjon som kundelister, avtaler, strategi og regnskapstall. Det kan gå uker og måneder før du selv oppdager at de datakriminelle har tilgang til datamaskinen din.

PST har tidligere beskrevet spionaktiviteten fra utenlandske staters etterretningstjenester mot Norge og norske interesser som «høy». Målet er politiske beslutningstagere, embetsverk, sentraladministrasjon og ulike private aktører. Informasjonen søkes særlig innenfor olje og gass, forskning og utvikling, teknologi, samt forhold knyttet til NATO.

Lurte politiet

I 2009 ble en rekke store institusjoner slått ut av datakriminelle. Mest oppmerksomhet fikk det da det viste seg at ikke engang politiet klarte å beskytte seg selv mot hackerne. En medarbeider åpnet en e-post eller klikket på en infisert nettside, og i løpet av kort tid måtte flere politidistrikter stenge datamaskinene. Ved for eksempel Kripos var datasystemene til etterforskerne stengt i 24 timer.

Aftenposten avslørte også hvordan nettsider i Regjeringen var blitt hacket av russiske datakriminelle, slik at besøkende fikk installert ondsinnede koder dersom de besøkte nettstedet.

Les mer her: