Slik oppsummerte leder i bydelsutvalget i Gamle Oslo, Hans Chr. Lillehagen, debatten om moralpolitiet.

Folk sto i kø for å komme inn da Internasjonalt kultursenter og museum åpnet dørene for debatt om moralpolitiet på Grønland i går kveld. Ordstyrer Kari Helene Partapouli åpnet med å vise frem bunken artikler fra Aftenposten den siste uken, og mente man kan spørre om FrP har rett når de hevder at innvandring er et større problem enn global oppvarming i Norge.

I salen ble oppvarmingen uansett raskt høy. Et bredt panel med toppolitikere, lokalpolitikere og representanter for det muslimske Norge var kollektivt glade for debatten, og like kollektivt enige i sin fordømmelse av moralpolitiet.

–Problemet er at det har tatt så lang tid før vi har turt å snakke om dette offentlig uten å bli kalt rasister. Alle har kjent til problemene, men det er ikke blitt sagt høyt, sa Helge Winsvold (a), lokalpolitiker i bydel Gamle Oslo. Det ble raskt et tema at moralpolitiet ikke er et rent muslimsk fenomen.

Hijab angripes.

–Jeg lærte at ordet homse var et skjellsord i en helt hvit skolegård, fortalte Mohammad Usman Rana, som advarte mot å islamisere problemet. Han minte om at også andre minoriteter utøver og opplever sosial kontroll. –Både jenter med korte skjørt og homofile skal møtes med respekt. Men vi må også spørre hvorfor norske redaksjoner ikke skriver om jenter som blir angrepet for å gå med hijab. Hvorfor graver ikke Aftenposten i det.

Inkluderingsminister Audun Lysbakken (SV) tolket debatten som et tegn på at inkluderingen og integreringen har gått fremover.

–Det er ikke Per Sandberg og FrP som har gått til angrep på moralpolitiet. Det er de mange menneskene med helt ulik bakgrunn som har tatt opp dette og krevd sin rett til å leve sitt eget liv, sa Lysbakken, som samtidig understreket at debatten ikke dreier seg om religion, men generasjon, kultur og nye grupper som våger å ta brytningene. –Det er positivt. Men jeg vil advar mot en ond sirkel der de som ikke ønsker et flerkulturelt samfunn hjelper dem som jobber mot integrering. Derfor må vi styrke minoritetsmiljøene som nå sier fra selv, sa han –Og vi skal vise en klar holdning mot det som skjer.

Forsvar.

Hans partifelle Reza Rezaee tok miljøet på Grønland varmt i forsvar, og mente Norges mini-FN bør være et forbilde for resten av landet.

–Homser og lesbiske bruker tiden sin på Grønland, ikke på Vindern eller Røa. En somalier opplever ikke noe negativt på Røa, for det er ingen der, sa han, og mente Aftenposten bommer når dette blir gjort til et Grønlandsfenomen.

Han fikk svar på tiltale fra leder i bydelsutvalget, Hans Chr. Lillehagen, selv åpen homse.

–Jeg blir så forbanna! På vegne av meg selv som har opplevd overgrep selv, på vegne av jenta som ikke får kle seg som hun vil. Det handler jo om at vi ikke får leve som vi vil, sa Lillehagen, som takket for at en mediedebatt endelig hjelper bydelen. –Endelig prøver de å løse et problem som er viktig for oss som bor her.

Optimist.

–Vi tar vår del av ansvaret, det skal dere være sikre på. Alle fortjener frihet, sa leder i Islamsk Råd Norge, Seinaid Kobilica. –Men det er bekymringsfullt hvordan mediene nyter å nevne muslimer i en negativ kontekst. Hvis de ikke har annet å skrive om, kommer dette til å gå galt, advarte han.

Svein Skeid, homse som har bodd på Grønland i 33 år gjorde inntrykk da han fortalte hvordan han har blitt kastet sten etter av en eldre innvandrer. Nå er han glad for at problemene har kommet opp. –Jeg er optimist. Vi er mange på laget. Og skal aldri la oss skremme bort fra Grønland, sa han.

Marit Wold Sänger med lang erfaring fra undervisning av minoriteter. –Hvor i panelet er kvinnene som rammes av dette? De som ikke selv får bestemme over sin egen kropp og sitt eget liv. Vi kommer ikke videre før de det rammes deltar.