Les også:

–Jeg har mer tro på gulrot enn på pisk, sier Randi Løvland, konserndirektør for HMS i Posten Norge. Bedriften har de siste årene hatt sykefravær og HMS som et viktig satsingsområde, og har klart å redusere sykefraværet fra nesten 9 prosent i 2006 til litt over 7 prosent i dag.

–Det har vi gjort ved at sykefravær og HMS har vært første tema på alle ledermøter. Ledere måles ikke bare etter økonomiske resultater, men også etter sykefraværet på deres avdeling. Og vi har jobbet med motivasjon og tilrettelegging på arbeidsplassen, samt tettere oppfølging.

Løvland tror det er mulig at mer økonomisk ansvar for ansattes fravær ville skjerpet bedrifters innsats mot sykefravær.

–Men jeg har enda større tro på at dette skjer på bakgrunn av bedriftsleders ønske om å ha en sunn bedrift og sunne ansatte.

Bedriftene betaler.

Aftenposten skrev i går om Nederland som i løpet av de tyve siste årene har gjennomgått store reformer for å få ned sykefraværet. De har overført ansvaret for fraværet fra staten til bedriftene og de ansatte selv. Bedriftene har ansvar for sykepengeutbetaling i to år.

I Norge har bedriftene tilsvarende ansvar i 16 dager, før staten tar over regningen. Sykefraværet i Nederland har stupt som følge av reformene, og er i dag på rekordlave 4 prosent, mot 10 prosent på begynnelsen av 90-tallet.

I Norge har samtlige forsøk på å få ned sykefraværet ved hjelp av å gi arbeidsgiver og ansatte mer økonomisk ansvar strandet på grunn av protester fra LO og NHO.

I morgen setter de to partene seg ned sammen med Regjeringen for å fremforhandle en ny IA-avtale. Statsminister Jens Stoltenberg har nok en gang signalisert at en utvidelse av arbeidsgiverperioden utover de 16 dagene man har i dag kan være en mulig løsning for å få ned det norske fraværet. Han har imidlertid slått fast at de ansattes vilkår ikke skal rokkes ved.

Går ikke i Norge.

Direktør i NHO, John G. Bernander, mener derfor at det ikke går an å se for seg en nederlandsk løsning i Norge.

–I Nederland har de i tillegg til å øke bedriftenes ansvar overført et større ansvar til de ansatte ved at arbeidsgiver ikke behøver å betale 100 prosent sykelønn. Så lenge den muligheten ikke ligger i de norske forhandlingene, blir nederlandske sammenligninger nokså hypotetiske.

Bernander forteller likevel at de et stykke på vei er åpne for å justere på arbeidsgivers betaling, såfremt ikke arbeidsgivers samlede betaling øker.

–Vi ser for oss en løsning hvor vi kan fordele det økonomiske ansvaret over tid.

I dag betaler arbeidsgiver 16 dager full lønn i sykeperioden før staten tar over. Bernander forklarer at en tenkelig løsning kunne være at modellen ble endret til at arbeidsgiver betalte full lønn i åtte til ti dager, og deretter fikk et videre økonomisk ansvar for 10-15 prosent av sykepengene i inntil tre måneder.

–Hva med et utvidet økonomisk ansvar hvis bedriftene fikk andre økonomiske lettelser tilbake?

–I Nederland fikk bedriftene en slags justering av arbeidsgiveravgiften. Men det ville ikke fungert i Norge, fordi vi har veldig mange små bedrifter, sier Bernander.

Kan skape forskjeller.

Heller ikke LO har tro på den hollandske modellen.

–I Nederland betaler ikke de fleste bedrifter sykelønnen direkte, men betaler en premie til ordningen. Her blir det altså et forsikringsselskap istedenfor staten, sier LO-leder Roar Flåthen i en e-post til Aftenposten.

Han sier videre at han tror dette er et system som er dyrt å drive, og som vil gi forskjeller mellom bedrifter og bransjer og dermed også mellom arbeidstagere.