Hva mener dere ungdommer? Si din mening på Si;D

Den ene veggen er mørk rosa. Teppet er lysere rosa, som stolen Lina (7) sitter på. Rommet er hennes. På veggen henger flere røde hjerter. I bokhyllen står en stor kasse med Barbie og andre dukker, sammen med perler og bøker.

På den andre siden av rommet står et dukkehus med to etasjer på et bord. Der bor åtte små rosakledde dukker. Akkurat nå ligger de fleste på rekke og rad.

Når klassevenninnene kommer, forsvinner de inn i dukkenes verden og lager sine egne rollespill.

–Venninnen min, Runa, har flere dukker. Men vi bytter ikke klær, sier Lina.

Hun har en rosa spenne i håret.

På naborommet er lillebroren Elias (4) i en helt annen verden. I sin egen. Han ligger på teppet og leker med flere krigsmonstre og rullende magnetmonstre. Elias ligger på magen inntil figurene. Sånn kan han ligge lenge og lage dialoger.

–Det er jo ikke så mye annet i denne leken enn en ball som man kaster, liksom, sier pappa Øyvind Gjøsteen (36), både overrasket og litt spørrende. Han tar en Bakugan nærmere i øyesyn.

Rosa undertøy. Tyllskjørt. Smokker i rosa og blått. Barnevogner laget spesielt for gutter og jenter. Matbokser, sekker og drikkeflasker. Rosa eller blått akebrett og ski. En rosa avdeling i klesbutikken. En blå. Filmer om vakre prinsesser og figurer à la en liten katt med rosa sløyfe, med spin off-effekter. Actionhelter som utfører modige handlinger.

Etter flere tiår med kjønnskamp i hjemmet, med foreldrenes deling av arbeidsoppgaver i hovedrollen, er en ny kjønnskategorisering på fremmarsj, hos barna: I lekene. I filmene. I klærne.

–Vi ser på klær og leker at det er blitt en voldsom kjønnsdeling, langt mer enn på 70-tallet, da det ikke skulle være forskjeller mellom gutter og jenter, sier Harriet Bjerrum Nielsen, professor ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo.

Hun mener mange foreldre oppfatter likestillingen som et gjennomført og tilbakelagt kapittel.

–Mor og far har utdanning, jobber og deler husarbeid og barneomsorg rimelig likt. Kjønn blir heller et estetisk prosjekt. Men de glemmer at det samtidig går meldinger til barna om hva kjønn betyr og at det i praksis kan innskrenke barnas repertoar, sier Nielsen.

Et eksempel: En jente kommer pyntet i prinsessekjole. Omverdenen møter henne med kommentarer om hvor fin og søt hun er og hvor fin kjolen er.

En gutt kommer i fotballdrakt. Omverdenen møter ham med kommentarer og spørsmål om han liker fotball, om han er flink til å spille og om hvem som er favorittspilleren hans.

–Ved å gjøre kjønn til et estetisk prosjekt, legger foreldre rammer for hvordan omverdenen forholder seg til barna. Mitt inntrykk er at foreldre er lite bevisste på denne dynamikken, sier Bjerrum Nielsen.

Det bekrefter foreldrene til Elias, Lina og Oliver.

–Vi har vel egentlig aldri tenkt så mye på kjønnsperspektivet i lekene. Det er litt styrt av hva ungene synes er gøy å leke med og finner naturlig, sier pappa Øyvind Gjøsteen.

Mamma May Bente Waal (38) står ved siden av og ser på Elias. 4-åringen er i sin egen verden igjen.

–Når de ligger på gulvet og leker og snakker til seg selv, og får stimulert fantasien, er det ikke så farlig hvilke leker de leker med, synes jeg. Det viktigste er at de får utviklet fantasien og leker bra, sier hun.

Elias og Oliver er kledd i blått og svart, Lina i rosa og hvitt. Også rommene deres er farget i de typiske jente- og guttefargene.

Industrien.

Eldre foreldre med færre barn og mer penger enn før har gitt industrien en større åpning inn i barnefamilien.

–Hva koster et kosedyr i dag sammenlignet med for 30 år siden? Ingenting. Leker og klær er blitt rimelig. Veldig mange har god råd, sier Ragnhild Brusdal, forsker ved Statens institutt for forbruksforskning (Sifo).

Hun tror ikke nødvendigvis lekene som sådan er blitt mer kjønnsdelt, men måten de markedsføres på er mye sterkere og mer kjønnsdelt.

–Trykket er mye kraftigere fra alle kanter. Alt er fryktelig rosa når du går inn i jenteavdelingen i en klesbutikk, mens det er sølv og svart i gutteavdelingen. Markedsføringen gjør trykket på kjønnsdelingen mer merkbart. Nå er det jo sånn at hvis du har en jente og en gutt, kan de ikke arve klær eller sykler av hverandre fordi den ene er rosa og den andre blå. I dag vet barna veldig fort om de er gutter eller jenter, sier Brusdal.

Harriet Bjerrum Nielsen sier industrien tjener mye penger på å understreke forskjellene mellom gutt og jente.

–Innenfor søskenflokker med ulikt kjønn kan man ikke lenger arve så mye. Det er en enorm sløsing med ressurser, som vi godtar, sier hun.

Bestemmer.

Cartoon Networks. Disney Channel. NRK Super. Søskenflokken i Diesenveien i Oslo vil ha det de ser på TV.

–Elias er alltid oppdatert på reklamene på Cartoon Networks. Flere ganger peker han på skjermen og spør: Kan ikke jeg få sånn? Når det kommer en ny Disney-film, merker vi det her i huset, sier May Bente Waal.

For ungene i Diesenveien er oppdatert på hva som rører seg, både fra inntrykk i barnehagen, på skolen fra barn i gaten og ikke minst TV-reklamer og filmer.

–Vi har jo ingen sjanse til å følge med på alt av TV-serier, reklamer og leker. Den kommersielle delen av oppveksten har endret seg mye siden vi var unge. Det er forskjell på Skomaker Andersen og det som går på kanalene i dag, for å si det sånn, sier Øyvind Gjøsteen.

For i dag vil ungene ha det de ser på TV. Og TV-seriene blir deretter.

–De ulike barneseriene på forskjellige kanaler og DVD-filmene kan du se som en eneste stor reklame som selger produkter. Det er noe nytt. På 1970-tallet var de fleste monopolbarn foran skjermen, sier Ragnhild Brusdal.

Og i butikkene er det ingen tvil om hvem som bestemmer hva som skal kjøpes av leker når barna er med de voksne. Hans Bredo Hogsnes, kjedesjef i Brio, Norges største leketøyskjede, sier de har merket godt de siste årene at de som bestemmer, blir stadig yngre.

–Før gikk de voksne inn i butikken for å kjøpe en leke til barna og valgte det de selv mente ville være bra og populært å få. Sånn er det ikke lenger, sier Hogsnes.

Yngre.

I leketøysbutikkene har de merket det mange foreldre nok har hatt en anelse om lenge:

–Går du fem år tilbake, var beslutningstagere for hvilke leker som skulle kjøpes 6–8 år. For barn under den alderen bestemte foreldrene innkjøpene av leker. I dag er det barn helt ned i 3–4-årsalderen som bestemmer. Og de aller fleste er jo i barnehagen i den alderen, følger med på det som skjer rundt seg, og vil ha det andre barn i barnehagen har, sier Hogsnes.

I 2007 gjorde leketøyskjeden en undersøkelse hvor dette kom tydelig frem. Da viste det seg også at foreldrene i barnefamilier, når gaver skal kjøpes til tantebarn, nevøer eller til bursdager i klassen, som oftest spør egne barn hva de ville like å få.

Den årlige omsetningen i leketøysbransjen i Norge ligger på mellom 2,2 og 2,4 milliarder kroner. Men ifølge leketøysbransjen selv, har ikke omsetningen i butikkene steget med mer enn 10–15 prosent de siste ti årene.

–Markedet for leker er mindre enn tyggegummimarkedet i Norge, for å sette det litt i perspektiv. Men det er klart at når det lages nye filmer eller serier, lages det ofte spin off-produkter som tilbys i markedet og som for de mest populære seriene ofte slår ut i hva som blir populært og kommer på barnas ønskeliste, sier Hogsnes.

For mange familier er TV-en blitt en kjærkommen «barnevakt» i sårt tiltrengte minutter for å ordne andre ting i huset.

–Det hender nok ofte at vi sender barna ned her i kjellerstuen og setter på TV-en så vi får kommet oss inn døren og laget mat. Vi har vel egentlig ikke hatt noen særlig TV-politikk her i huset. Ingen bevisst holdning, men vi forsøker å begrense TV-tittingen, sier pappa Øyvind Gjøsteen.

Konsekvenser.

Selv om industrien produserer blå og rosa ski til barna, er det ikke gitt at det får så store konsekvenser. Skiutfoldelelsen kan bli akkurat den samme. Barna kan gjøre like mye i prinsessekjoler som i bukser.

–Mye tyder på at barna selv er mindre kjønnsdelte nå enn tidligere, sier Harriet Bjerrum Nielsen.

I en masteroppgave som sammenlignet barn på 60-tallet med dagens barn, var funnene at til tross for prinsesse- og Batman-tøy, er barn mindre strenge med kjønnsgrensene nå enn før.

–På 60-tallet ble jenter ertet for å leke med gutter. Det skjer sjelden i dag, sier hun.

–Hva slags konsekvenser kan kjønnsdelingen få?

–Heldigvis er det ikke sikkert at det påvirker dem så mye. Kjønn har ikke så stor betydning, men det er blitt en estetisk lek. Og dermed sendes det også en melding om at grensene er viktige. Det kan føre til en innskrenking i barnas utfoldelse.

Mens barna frigjør seg fra kjønn, virker markedet og foreldrenes litt bevisstløse holdning til markedet mot barnas frigjøringsprosess.

–Industrien kan man gjøre lite med så lenge produktene selger. Nøkkelen ligger hos foreldre. De må bli mer oppmerksomme på hva de bidrar til når de utstyrer sine egne barn med kjønnsstereotype klær og leker før barna selv ber om det. Hva er det de ønsker for barna sine gjennom dette, spør Bjerrum Nielsen.

Bevisste.

I kjellerstuen i Oslo er det høy aktivitet. Det nærmer seg en etterlengtet middag. Elias ligger på gulvet. Lina i sofaen. Minstemann Oliver driver rundt. Foreldrene i huset innrømmer at de godt kunne vært mer bevisste når de går i butikkene med barna.

–Det blir nok litt for styrt av ungene, i hvert fall når jeg er med dem i butikken. Du er jo litt flinkere enn meg til å holde igjen, sier pappa Øystein og ser bort på mamma.

–Ja, når de er med deg i butikken, får barna bestemme endel, sier May Bente Waal.

–Jeg er nok litt snill, ja. Kunne kanskje vært litt mer bevisst på det, sier Øyvind Gjøsteen.