–De som får hjelp nå, er de som har det best fra før, sier Trine Lise Viken. Hun pendler mellom Jessheim og Oslo. Der er det én avgang i timen, også i rushtrafikken.

–Det er rett og slett provoserende når samferdselsministeren står og sier at de har funnet løsningen på problemet, og så hjelper det ikke meg i det hele tatt, sier hun, og forteller at hun daglig er forsinket. –Antall forsinkede minutter for meg siste år tilsvarer nesten to uker, sier Viken.

Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa presenterte denne uken en kriseløsning for de store togproblemene som har rammet Østlandet de siste ukene. Etter press fra både politikere og reisende tok hun initiativ til at reisende med lokaltogene skal kunne bruke Flytoget og NSBs fjerntog når det oppstår store forsinkelser.

Boikott.

Det kan hjelpe togreisende i Drammen, Asker, Sandvika og Lillestrøm, som ifølge NSB utgjør opp mot halvparten av lokaltrafikken inn og ut av Oslo. Men den andre halvparten, som bruker Østfoldbanen eller tog nordover til Øvre Romerike, har ingen flytog de kan hoppe på.

–Pendlere sør for Oslo har mange avganger i timen som de kan bruke, mens vi har én. For oss går det på helsen løs. Jeg har opplevd at passasjerer har besvimt i overfylte tog, og for mange er det et veldig stresselement i jaget etter å være tidsnok på jobb om morgenen, og i tide til å hente barn på ettermiddagen, sier Viken.

Hun forteller at pendlerne som ikke har fått noen krisetiltak, planlegger aksjoner mot NSB, og sier det kan være i form av en boikott.

Overrasket.

Samferdselsminister Kleppa mener ikke kritikken treffer riktig.

–Mitt engasjement handler om å iverksette alle de tiltak som er mulige. Jeg er så fornøyd med at den åpningen som nå er for flytog og fjerntog i avvikssituasjoner, kan hjelpe noen. Jeg blir veldig overrasket hvis det er pendlere som mener at vi skal la være å sette det i verk fordi dette tiltaket ikke når alle.

–Kommer det nye tiltak?

–Det er slik at her har allerede NSB og Jernbaneverket satt i verk strakstiltak. Jeg håper at de når så mange som mulig, men aller viktigst er det at flere tog skal gå i rute, sier Kleppa.

Togpassasjerer får i dag tilbakebetalt dokumenterte utlegg ved forsinkelser og innstillinger, men får ikke deler av billettprisen tilbake. Aftenposten omtalte for et år siden en EU-forordning som gir togpassasjerer nye rettigheter, blant annet med 25 prosent av billettprisen tilbake ved en halv times forsinkelse, og 50 prosent ved en times forsinkelse. Men saken ligger fortsatt til behandling i Samferdselsdepartementet, og er ikke innført.

Garantien forsvant.

Samtidig er punktlighetsgarantien, som NSB lanserte i 1995, blitt borte. Den garantien ga pendlere som registrerte seg, 5 prosent reduksjon på prisen av månedskortet hvis forsinkelsene oversteg en gitt verdi. Garantien forsvant i 2001.

–Det kostet mer å administrere ordningen enn det kundene fikk tilbake, og da vi innførte fleksible periodebilletter så viste det seg dessuten at det traff dårlig. Da sa noen pendlere at vi måtte slutte med det og heller gi dem tog i rute, opplyser informasjonssjef Preben Colstrup i NSB.

–Men det har de vel ikke akkurat fått?

–Garantien forsvant i 2001, og da ble det bedre punktlighet i årene som fulgte, selv om det ikke hadde noe å gjøre med at garantien forsvant, sier Colstrup.

Halv pris.

Tidligere leder i Østfold pendlerforening, Bjørn Bråthen, var sentral da punktlighetsgarantien ble kjempet frem. Da var Kjell Opseth samferdselsminister.

–Jeg sa det til Opseth: Hvis vi kjøper et halvt brød, så betaler vi ikke full pris, forteller Bråthen.

Han har likevel liten tro på at det blir noen stor bedring for pendlerne.

–Vi raste på 80-tallet. Vi raste på 90-tallet. Men det skjer ingenting. Hvis vi skal få orden på dette, så må det nesten en revolusjon til. Det hjelper ikke med en samferdselsminister som er lyttende, for det har de vært alle sammen.