Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • Marcela (8) dukker ned når Capoeira-treneren Mestre Maclau (43) svinger seg over henne. Broren Tord (8) følger med på bevegelsene. En gang i uken trener de Capoeira med Grupo Uniao Na Capoeira (GUC) på Rodeløkka i Oslo.

    FOTO: MAGNUS KNUTSEN BJØRKE

Store kjønnsforskjeller i Idretts-Norge

Guttene på fotball, jentene på ballett. Kjønnskategoriseringen er fortsatt tydelig i Idretts-Norge.

Les også:

Mestre Maclau løfter opp det ene beinet og svinger det over hodet til Marcela Petersen Dahle. 8-åringen dukker ned på huk. Broren Tord (8) følger nøye med, der han sitter noen få meter unna i den store gymsalen på Rodeløkka i Oslo hvor Grupo Uniao Na Capoeira (GUC) har sine Capoeira-treninger.

Søsteren reiser seg igjen, og denne gangen er det hun som svinger beinet opp, så treneren må komme seg unna. Én gang i uken går tvillingene Tord og Marcela på Capoeira.

–Det er gøy å trene Capoeira, for vi bruker hele kroppen, sier Marcela fornøyd etterpå.

–Det er det nok vi voksne som gjerne vil de skal gå, men de liker det, sier mamma Fernanda Cristina Petersen (43), som er fra Brasil.

Men både Marcela og Tord trener mer. Tord trener tennis. To ganger i uken er det håndball på Nordstrand for Marcela.

–Akkurat det valget er nok påvirket mye av at skolevenninner. Det er veldig mange av jentene på klassetrinnet som spiller håndball, sier pappa Ulf Dahle og smiler.

Skjevt.

Og kanskje er det flere grunner enn én til at Tord spiller tennis og Marcela håndball.

Tall fra Norges Idrettsforbund viser at det var over dobbelt så mange jenter som gutter i alderen 6-12 år som spilte organisert klubbhåndball i fjor.

Over dobbelt så mange gutter som jenter spilte fotball, mens over tre ganger så mange jenter gikk på turn enn gutter i samme alder. Norges Rytterforbund hadde over 4000 jenter mellom 6-12 år i fjor, mens kun 338 gutter i samme alder var medlemmer.

Langt flere gutter enn jenter under 12 år spiller tennis.

–Vi er bevisste på kjønnsforskjellene i de ulike idrettene og forsøker hele tiden tiltak for å rekruttere flere av motsatt kjønn for å utjevne forskjellene, sier Mari Bjone, rådgiver i Norges Idrettsforbund (NIF).

Men aktivitetsvalg er både kulturelt og sosialt betinget.

–Barna blir påvirket av venner, hva som er på TV og foreldre, sier Bjone.

En rapport fra Likestillings- og diskrimineringsombudet og Norges idrettshøgskole viser at mange idrettslag ikke reflekterer så mye over aktivitetstall som viser tydelig kjønnsubalanse. Andre peker på det som uønsket. Men refleksjonene rundt kjønnsfordeling skjer oftere i idretter hvor gutter er i mindretall, ifølge rapporten Likestilling og mangfold i norsk idrett.

Mari Bjone viser til at både danseforbundet og rytterforbundet har iverksatt vellykkede tiltak og rekruttert flere gutter, blant annet ved å tilpasse danseundervisningen til mer moderne dans. Idrettsforbundet har som mål å øke andelen kvinnelig medlemskap. I tillegg skal andelen jenter og kvinner som er aktive ledere, trenere og dommere øke.

Rosa skjørt.

–Vi prøvde å få Marcela til å spille tennis ved å si at hun da kunne få trene i rosa skjørt. Hensikten var at det skulle bli lettere å koordinere hverdagen for oss voksne. Men skjørtet var ikke nok til å lokke henne ut av håndballen og inn i tennis, sier Dahle.

Om sønnen hadde vist interesse for ballett, hadde foreldrene latt ham begynne.

–Fordi vi har en gutt og en jente som er like gamle, har vi jobbet mye med og ikke gjøre forskjell på dem i oppdragelsen. Vi forsøker å inkludere begge hele tiden når vi for eksempel skal snekre eller male, sier Dahle.

Likevel har tvillingene utviklet seg ganske ulikt.

–Marcela liker shopping og rosa, ler mamma Fernanda Cristina Pedersen.

Da familien skulle lage olabil i sommer, meldte Marcela seg ut av snekringen og inn igjen til malingen. Professor Harriet Bjerrum Nielsen ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning på Universitetet i Oslo mener utviklingen innenfor kjønn og aktiviteter har kommet langt.

–I dag er det ingen som mener at det er feil at jenter spiller fotball. Det var det på 70-tallet, sier hun.

Bjerrum Nielsen mener den moderne individualiseringen sannsynligvis virker avkjønnende på aktivitetene.

Timeteren.

Både Tord og Marcela har vært innom mange idrettsaktiviteter; fra judo til fotball.

Nå har Tord lyst til å begynne på stupekurs. Vi får se. I sommer hoppet han fra tieren under mitt påsyn...

–... men det er det slutt på nå, sier Fernanda Pedersen.

–Ja, det ble ikke så godt mottatt hjemme, ler pappa.

Les også

Kommentarer

Siste fra seksjon

Lørdag skrev Aftenposten at etter tiår med likestillingskamp er barns oppvekst mer kjønnsdelt enn noen gang. Prinsesser, superhelter og rosa og blått er blitt milliardindustri. Eldre foreldre med færre barn og mer penger har gitt industrien en større åpning inn i barnefamiliene. Kjønnskategoriseringen er stor i det som kjøpes av leker, klær og annet utstyr. Søndag skrev Aftenposten om en familie som motarbeider kjønnskategorisering og hvordan de gjør det.

Relaterte bilder

Klikk på bildet for større versjon.

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Tjenester

Siste fra BT

Siste fra Adressa

Siste fra fevennen

Siste fra aftenbladet

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer

Profilerte lederstillinger

Profilerte stillinger