Full lønn fra første sykedag og opptil et år gjør Norges sykelønnsordning unik.

– Den er mer generøs enn i noen annet land. I Norge har ikke arbeidstagerne noe incentiv til ikke å være syk. Og det koster heller ikke arbeidsgiverne mye, sier seniorøkonom Christopher Prinz i OECD.

Aftenpostens oversikt viser sykelønnsordningen i flere vesteuropeiske land.

Mange har karensdager. OECD-økonomen understreker at de fleste land har avtaler mellom arbeidstagere og arbeidsgivere som gjør at mange får en form for lønn også de første dagene.

Har ikke effekt

Men Prinz er ikke i tvil om at sykelønnsordningen har betydning for sykefraværet. Han berømmer Norge for en rekke tiltak for å få ned sykefraværet, for eksempel IA-avtalen.

– Men siden man har et så generøst system, får ikke noen av disse tiltakene noen effekt i Norge. Jeg er sikker på at man ikke hadde trengt å gjøre så store endringer i sykelønnsordningen for å få til en endring, sier Prinz.

Island

Island har 14 karensdager, men ifølge sosiologiprofessor Stéfan Olafsson ved Universitetet på Island får arbeidstagerne i praksis lønn før det er gått to uker på grunn av avtaler i arbeidslivet.

– En av grunnene til at vi har relativt lavt sykefravær, er at arbeidsgiverne følger tett med på arbeidstagere som er syke. På Island er det ingen debatt om sykelønnsordningen. I stedet diskuteres det om man bør øke denne «disiplinen» og arbeidsgivernes kontroll med arbeidstagerne, sier Olafsson.

Bør se til Europa

Stipendiat ved Frischsenteret, Simen Markussen, mener Norge bør se til andre europeiske land.

– Det er åpenbart at vårt høye sykefravær skyldes den generøse ordningen. Vi har nok det mest generøse sykelønnssystemet i verden.

Mens sykefraværet i land som Spania, Italia og Frankrike ligger på 2 og 3 prosent, har Norge et fravær på over 7 prosent. Markussen understreker at det kan være problematisk å sammenligne sykefravær med land med lav yrkesdeltagelse.

Nederland, Danmark, Island og Finland, derimot, har høy yrkesdeltagelse, og samtidig lavere fravær enn Norge og strengere sykelønnsordning.

Markussen mener Norges ordning burde strammes inn, og tror sykefraværet ville blitt redusert.

– Mange argumenterer med at man ikke må røre sykelønnsordningen fordi det da er de svakeste som rammes. Men ingen sier det samme når det gjelder de arbeidsledige eller de uføre.

Flere arbeidsledige

Professor i sosialmedisin, John Gunnar Mæland, ved Universitetet i Bergen, mener derimot at kutt i sykelønnsordningen kun vil føre til at vi får økt press på andre stønader.

– Da ville trolig flere bli arbeidsledige og gå på sosialstønad.

Mæland peker på at Norge bruker omtrent like mye som andre nordiske land på mennesker som er utenfor arbeidslivet, men at det fordeles forskjellig.

– I Danmark har de for eksempel høyere arbeidsledighet og lavere sykefravær. Men summen av penger staten bruker er det samme. Jeg mener derfor det er et feilspor å skulle strupe sykelønnsordningen.

Økonomiprofessor Victor Norman mener spørsmålet om karensdager er en avsporing av dagens sykelønnsdebatt, fordi det ikke påvirker langtidsfraværet.

– Hva bør man gjøre?

– Jeg synes arbeidsgiveren bør betale en større del av regningen for sykefraværet. Men konsekvensen kan bli at man blir mer forsiktig med å ansette utsatte grupper. Jeg tror arbeid med sykefraværet handler om mer enn sykelønnen. Det handler om arbeidsmiljø, god ledelse, tilrettelegging av arbeidsplasser og ulike typer lønnstilskudd for personer som ikke kan jobbe fullt ut.