Les også:

Direkte Taliban-angrep i den afghanske Faryab-provinsen, hvor Norge er sterkt involvert, økte med rundt 150 prosent i fjor, viser nye tall: Fra 61 i 2008 til 165 i fjor.

Tapene på afghansk side er ukjent. Forsvaret vil ikke rapportere om sårede eller drepte afghanere. Taliban oppgir på sin side ikke noe om egne falne. Derimot rapporteres det daglig om angrep på allierte soldater.

Ifølge nyhetsbyrået Associated Press (AP) ble rundt 3800 opprørere drept i Afghanistan i 2008. I første halvdel av 2009 var tallet 2310. Amerikanerne sluttet imidlertid i fjor sommer å offentliggjøre sine anslag over døde Taliban-krigere. Dette skulle ikke være suksesskriteriet for krigen, var argumentet.

Kommunikasjonsrådgiver Kjetil Eide i Forsvarets operative hovedkvarter sier til Aftenposten at det «av og til blir gjort anslag». Men:

–Vi måler ikke suksessen med antall drepte på den andre siden. Den vitenskapelige verdien er så liten at vi ikke bruker de tallene. Det er kultur for å bære vekk sårede og døde så raskt så mulig. Det blir heller ikke kontrollert nært for å bekrefte tap. Vi vil aldri helt vite hvordan fakta er. Da måtte man ha fulgt opp med varmesøkende kameraer, sier han.

Av og til er det unntak. I forrige uke opplyst Forsvaret om tre døde og en såret afghaner.

Forsvarsminister Grete Faremo vil generelt ikke telle døde opprørere.

–Mener du det norske folk vet nok om Norges engasjement i Afghanistan?

–En undersøkelse gjort av organisasjonen Folk og Forsvar, viste at folk gjerne vil vite mer, og det tar jeg konsekvensen av.

–Hvordan vil du åpne opp informasjonskanalene?

–Det er allerede i gang, og det skjer på flere områder. Jeg har prøvd selv gjennom foredrag å bidra med noe informasjon. Vi lar bl.a. presse og medier være med på operasjoner utenlands. Men her må vi ta hensyn til flere forhold. Blant annet personvernhensyn. Mitt fokus vil være å bidra til større sikkerhet for de norske soldatene og ikke oppmuntre til nye angrep. Våre motstandere har ønsket større oppmerksomhet omkring tapstallene.

–Taliban?

–Ja.

Tapes.

Det er et faktum at det er på hjemmebane kriger blir tapt. Derfor ønsker hverken de militære eller politikerne fokus på sivile tap, sier avdelingsleder Ståle Ulriksen ved NUPI.

–Slik sett er dette nok et eksempel på det norske dilemmaet i Afghanistan. Politikerne sier at vi ikke er i krig, og ikke slåss mot sivile. Men mange av dem vi slåss mot, er jo i utgangspunktet bønder, som ofte blir lokket av betaling, kriminalitet eller spenning. I Norge presenteres dette som en humanitær intervensjon, mens amerikanerne bruker helt andre uttrykk. Ett problem er at tallene spriker voldsomt. På begge sider i Afghanistan blåser man opp motstanderens drepte. Mye av ildutvekslingen skjer dessuten på langt hold, slik at det er ikke så lett å telle, sier Ulriksen.

Problemet er altså at det ofte er vanskelig å skille mellom opprørere og sivile.

Seniorforsker Stina Torjesen ved NUPI sier hun er overrasket over at Forsvaret ikke vil ut med tapstallene for sivile i Afghanistan:

–Kjernen i den nye strategien for USAs øverstkommanderende i Afghanistan, Stanley McChrystal, er å redusere de sivile tapene, slik at Taliban ikke får mer støtte. Dette er et nøkkeltall på suksess, og lavere sivile tap er helt avgjørende, mener hun.

Tallenes tale.

Det kriges mot nordmenn og partnere i det norske ansvarsområdet Faryab-provinsen som aldri før. Antall registrerte «hendelser» gikk kraftig opp fra 2008 til 2009.

Antall «hendelser» steg fra 135 i 2008 til 293 i 2009. Antall direkte angrep gikk opp fra 61 til 165 i Faryab-provinsen.

–Økningen i antall angrep skyldes mange forskjellige forhold. Norge fikk tillagt et nytt distrikt, Ghowrmach, i 2008. Det var presidentvalg, hvor mange ville markere seg. Og det var ekstra fint vær, sier Kjetil Eide ved Forsvarets operative hovedkvarter. Men det er i Ghowrmach urolighetene har økt mest. Bare i Ghowrmach gikk angrepene opp fra 36 i 2008 til 83 i 2009.