Etaten har gjort over 500 tilsyn i Skole-Norge. Det ble gitt 2437 pålegg, de aller fleste fordi arbeidsgiveren ikke hadde gjort helsefremmende tiltak for å forebygge sykdom og skade.

– Det er et stort potensial for å få ned sykefraværet i skolene. Det koster ikke mye, men vil gi gode resultater, sier Ingrid Finboe Svendsen, direktør i Arbeidstilsynet.

Selv om tilsynene har vært rettet mot lærerne og ledelsen på skolene, mener Finboe Svendsen de også vil gi elevene en bedre hverdag.

– Det er viktig for elevene at de har lærere som håndterer konfliktsituasjoner i klassen, lærere som ikke er syke og bekymret. Hvis du har rutiner for å håndtere dette og får lærere som behersker ulike situasjoner, gir det en tryggere og bedre hverdag for elevene, sier hun.

Konflikter

Inspektørene har særlig sett på hvordan skolene forebygger og håndterer arbeidsforhold som kan ha uheldig virkninger på ansatte og arbeidsmiljøet.

Vold- og trusselsituasjoner, konflikter, omstillingsprosesser og inneklima har vært sentralt. Utfordringene er de samme over hele landet:

• Én av tre skoler manglet skriftlige rutiner for å melde fra om uønskede hendelser.
• Én av tre skoler manglet rutiner som kartlegger problemer rundt hvordan arbeidet er organisert.
• Halvparten manglet rutiner for å håndtere konflikter, klager, vold, trusler og omstillinger.
• Mer enn halvparten manglet systematisk sikring av vedlikehold og rutiner for å sikre inneklimaet i skolebyggene.

– Skolene jobber ikke godt nok for at de ansatte skal ha et sunt og trygt arbeidsmiljø. Rutinene for å forebygge sykefravær og utstøting er ikke gode nok, sier Finboe Svendsen.

Hun mener sykefraværssituasjonen i Norge generelt kunne vært mye bedre dersom flere arbeidsgivere fulgte arbeidsmiljøloven og jobbet systematisk med helse og miljø og sikkerhet.

Engelsktime

På Mjær ungdomsskole i Enebakk er det engelsktime i 10 A. Lærer og inspektør Kirsti Klev Paulsen smiler og gestikulerer:

– What would you say if I said...

Elevene prøver å følge med.

I fjor vår fikk skolen med 180 elever og 19 lærere besøk av Arbeidstilsynet. Det endte i 15 punkter som måtte forbedres.

Blant annet mente tilsynet at skolen manglet gode nok rutiner for å håndtere vold og trusler eller konflikter og klager.

Rektor Henning Hagen, som selv har jobbet ved skolen siden 1990 og vært øverste leder i fem år, sier de allerede har følt at enkelte deler av helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet ved skolen har fungert bra, selv om ikke alt har vært nedfelt skriftlig.

– Det er viktig å ha utarbeidet gode rutiner for dette, men jeg føler nok, som rektor med ansvar for folk, fag og penger, at jeg har få støttespillere og liten tid å sette av til dette arbeidet, sier rektoren.

Nå er to permer med HMS-rutiner på plass i hyllen på kontoret hans.

– Det er ikke enkelt å lage godt arbeidsmiljø, og det får du ikke sånn uten videre bare av å ha to permer med rutiner i hyllen, sier Hagen.

Systemsvikt

Arbeidstilsynet mener at nettopp skriftlige rutiner for hvordan skolene skal håndtere uønskede hendelser, er viktig.

– Som lærer risikerer man å bli utsatt for vold eller trusler. Dette er ikke en privatsak. Skolene må ha systemer for best mulig å forebygge at slike ting skjer, og de må sørge for at konsekvensene blir minst mulige i etterkant. Med gode nedfelte rutiner blir det mindre personavhengig, sier Finboe Svendsen.

– Hvorfor gjøres dette i såpass liten grad på skolene?

– Vår erfaring er at mange tar problemet først når det har oppstått, istedenfor å forebygge. Ledelsen og ansatte må sette seg sammen og tenke ut hvordan de vil gjøre det og hva de skal gjøre. Det er ikke et veldig krevende tiltak, men jeg er overbevist om at det vil gi svært gode resultater, sier hun.

Utdanningsforbundet: Kan jobbe bedre

– Et godt arbeidsmiljø bidrar til å forebygge sykdom og utstøting. Dette krever gode rutiner og systematisk og målrettet innsats for tilrettelegging og oppfølging på skolene. Mange skoler kan sikkert i enda større grad jobbe målrettet med å sikre et godt og arbeidsmiljø, sier Mimi Bjerkestrand, leder i Utdanningsforbundet.

Hun mener skoleledere ikke har nok tid til å ta tak i dette arbeidet.

– Mange skoler sliter med å tilrettelegge arbeidssituasjonen for lærere som er delvis syke eller på vei tilbake i arbeid etter sykdom.

Hun mener også mange skoler sliter med dårlig inneklima som kan virke sykdomsfremkallende både for elever og lærere.

– På dette området kan mye gjøres med enkle midler, men det krever penger og innsats for opprustning og vedlikehold av mange skolebygg.

Menneskene

Viggo Karlsen, verneombud ved Mjær, bruker to timer i uken på å være nettopp det.

– Vi har et godt arbeidsmiljø her og lavt sykefravær. Jeg tror ikke en papirmølle er det som er avgjørende. Det er selvsagt viktig å ha gode rutiner som de ansatte kan følge ved ulike hendelser. Men vi kan ha så gode rapporter vi bare vil. Det er å se mennesket bak som er viktig for å skape et godt arbeidsmiljø med lavt sykefravær, sier Karlsen.